Når jeg prioriterer feil – Marta
Likevel kan de i noen tilfeller bli for mektige. De begynner å styre på en slik måte at andre mister friheten. De kan rett og slett begynne å manipulere. I stedet for å tjene andre kan de legge opp til at andre skal tjene dem.
Den bibelske personen Marta kan ha vært fristet til dette.
Første gang vi møter Marta, er hun vertinne. Vi får høre i Luk 10,38 at Jesus kom til en landsby, og en som het Marta, åpnet hjemmet sitt for ham. Mer eller mindre tenker de fleste av oss når vi tar imot gjester: Du er hjertelig velkommen. Føl deg hjemme. Men husk at det er mitt hjem. Jeg bestemmer.
Å være vert eller vertinne innebærer å administrere og ta ledelsen, og det ser vi tydelig hos Marta. Men det å administrere kan fort komme i veien for noe annet, nemlig vårt åndelige liv. Akkurat som Marta trenger vi å lære at når vi søker fellesskap med Jesus, så er det ikke lenger vi som bestemmer. Han har ledelsen, og han må ha den. Han må få lov å korrigere oss.
Nå skal vi følge Marta gjennom tre hendelser i Bibelen, og vi skal legge merke til at hun etter hvert lærer akkurat dette.
Vertinne hjemme
Mange synes å si i dag: «Jeg vil gjerne ha med deg å gjøre, Jesus, men husk at jeg vil bestemme selv.» Men vi mister mye velsignelse og tar ære fra Gud når vi tenker slik. Historiene om Marta viser oss i en annen retning.
Jeg vet ikke om du har tenkt på at det vi nå får høre, er en historie om manipulering:
«Mens de var på vandring, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus. Hun hadde en søster som hette Maria. Hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun gikk da bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg! Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne» (Luk 10,38–42).
Hvorfor får Marta en korreks fra gjesten sin? Her må vi ikke misforstå. Jesus hadde ingen negative holdninger overfor kvinner. Noen menn tar seg den frihet å hakke på kvinner, og noen ser på dem som mindreverdige. Og noen antyder til og med at slikt kan en lære av Bibelen. Men det er helt galt.
Sannheten er akkurat motsatt. Jesus trådte inn i en hedensk kultur der man så ned på kvinnen. Til og med jødene gjorde det. Men Jesus hadde kvinner som venner, det var flere kvinnelige disipler. Han behandlet alle kvinner med respekt, og både Jesus og Paulus hevet kvinnenes status i samfunnet mer enn noen andre enkeltpersoner har gjort.
Nei, Jesus gir en formaning til Marta fordi hun faktisk har tenkt for smått om seg selv og kommet til å prioritere feil. Og så ville hun bestemme over andres prioriteringer. Det er Martas hjem. Hun er antakelig enke, for på den tiden kunne vanligvis ikke en enslig kvinne ha eiendom, hvis hun ikke var enke. Søsteren hennes, Maria, bodde sammen med henne, og broren Lasarus syntes også å bo i samme hus, men han omtales ikke her.
Det er klart det var spesielt for Marta og åpne døren og finne tretten uventede gjester – Jesus og de tolv disiplene. Hva gjør en kvinne da? Hun puster dypt og sier: «Så hyggelig å se dere – velkommen inn!»
Hun kjente antakelig Jesus og de tolv fra før. Det var selvsagt for henne å vise gjestfrihet, gjerne også tilby overnatting. Ingen telefon eller tekstmelding hadde varslet at de kom, så vi syns ikke det er merkelig om Martas følelsesnivå stiger noen hakk.
Jesus og disiplene er trette etter dagens vandring. Det de trenger mest, er å hvile, og Jesus gjør denne hviletiden til en undervisningsstund. Maria finner en plass i sirkelen og lytter til det Jesus har å si.
Men plutselig står Marta i døren, rød i ansiktet, og sier til Jesus: «Mester, bryr du deg ikke om at søsteren min har overlatt til meg å gjøre i stand. Si til henne at hun skal hjelpe til!» Hun er sint, hun har mistet kontrollen.
Hun sier egentlig tre ting: 1. ’Se meg, Jesus, som er alene om å lage i stand et måltid for tretten sultne mannfolk.’ Det ligger både selvmedlidenhet og stolthet i dette. 2. ’Be Maria hjelpe meg,’ sier Marta. Hun vil altså herske over søsteren, bestemme hva hun skal prioritere. Men det verste er, 3., at Marta prøver å styre Jesus, få ham til å gjøre som hun selv vil. Hun vil bruke Jesus som en hammer til å slå Maria i hodet med. Hun sier: ’Denne søstera mi er så tett i nøtta at det nytter ikke bare å hviske til henne at hun må komme og hjelpe til med å dekke bordet. Hun trenger en streng ordre fra en mann.’
Det er som om Marta sier: ’Det er din feil, Jesus, at jeg blir alene om alt arbeidet. Maria skal få høre så alle andre kan forstå det, at hun er en egoist og en dovenpels.’
Kanskje jeg maler det ut vel mye, men jeg er ikke i tvil om at Marta hadde atskillig temperament da hun henvendte seg til Jesus.
Hvordan reagerer Jesus? Han sier: ’Kjære Marta, jeg har sett deg, jeg vet at du har mye å tenke på og mange jern i ilden. Jeg er takknemlig for det du gjør.’ Jesus vet alt og glemmer ingen. Han bryr seg. Men han må si til Marta: ’Du må ikke kontrollere søsteren din. Hun har prioritert rett når hun nå har grepet anledningen til å lære av meg. Dette er viktig for henne, ja, viktig bestandig: Å lytte til livets ord. Se på det som din gave til Maria, at hun kan få høre Ordet! Du får ikke meg til å beordre henne inn på kjøkkenet.’
Jesus kritiserer ikke Marta fordi hun har latt være å sette seg ned i bibelgruppen rundt ham. Hadde alle vertinner kuttet ut vertinnepliktene, hvordan skulle det da gå? Jeg tror Marta egentlig der og da har gjort det rette. Men Jesus ser til hjertet. Og har vi med Jesus å gjøre, skal vi ikke prøve å manipulere andre, og i hvert fall ikke prøve å manipulere Jesus!
Jesus kritiserer ikke Martas husarbeid, og han roser ikke Maria fordi hun ikke tok sin del av husarbeidet. Poenget er at vi skal prioritere forskjellig til forskjellig tid, og ingen skal kritisere hverandre. Av og til skal vi være en Marta, av og til en Maria.
Da broren Lasarus døde
Andre gang vi møter Marta, er i forbindelse med Lasarus’ død, Joh 11. James I. Packer, som har inspirert meg til å skrive om Marta, mener det er gått to år siden scenen omkring husarbeidet. Nå viser Marta seg fra en mer positiv side, blant annet ved å ære Jesus med sin bekjennelse. Men fremdeles har hun tendensen til å manipulere og styre, ja, rett og slett prøve å hindre Jesus i det han har planlagt.
Da Lasarus ble alvorlig syk, sendte søstrene beskjed til Jesus om det. «Han som du elsker, er syk.» Det var blitt et vakkert og nært forhold mellom de fire. De synes ikke det er nødvendig med mer enn å gjøre oppmerksom på nøden.
Disiplene blir overrasket over at Jesus ikke vil dra av sted med en gang. De har ingen anelse om hva Jesus vil gjøre når de kommer frem.
Betania ligger bare tre kilometer fra Jerusalem. Det står:
«Da Marta nå fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Men Maria satt hjemme i huset. Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død! Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg» (Joh 11,20–22).
Det er som Marta sier: ’Hadde du vært her, hadde vi nok fått se et helbredelsesunder. Men kanskje du likevel har noe på lur som du kan gjøre?’ Hun kjemper med tvil og tro. Nå har Marta inntatt Mariaplassen for å lære av Jesus, og vi også får høre den vidunderlige samtalen:
«Jesus sier til henne: Din bror skal oppstå! Marta sier til ham: Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag. Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? Hun sier til ham: Ja, Herre! Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden» (Joh 11,23–27).
Marta har fått en virkelig tro på Jesus, for hun har lyttet til hans undervisning. Hun henter søsteren Maria og har store forventninger til at noe skal skje.
Men så viser hun plutselig noe av sin negative natur igjen. Jesus sier: «Ta steinen [gravsteinen] bort!» Da sier Marta: «Herre, han stinker allerede, for han har ligget der fire dager» (v. 39). Det virker som om Marta synes det er viktigere å spare Jesus for vond lukt enn at Jesus får gjøre det han nå planlegger å gjøre. Hun vil manipulere Jesus, hun har en tro som begrenses av sine menneskelige tendenser. Jesus svarer mildt irettesettende: «Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?» (v.40). Og så vet vi at Jesus vekket opp Lasarus fra de døde.
Marta mente nok ikke å hindre Jesus. Men hun måtte lære å ha tillit til Jesus i ett og alt, og ikke prøve å styre ham. Dette er sann kristen visdom. Har du også en lekse å lære med å la Jesus gjøre som han vil? Protesterer du mot Guds vilje?
Marta er blitt forandret
Til slutt skal vi se på en tredje hendelse der Marta er involvert. Nå har hun lært å være disippel. Hun er fremdeles en aktiv husmor, hun ærer Jesus og lytter til ham. Hør hva som står skrevet:
«Seks dager før påske kom så Jesus til Betania, der Lasarus bodde, han som Jesus hadde oppvakt fra de døde. Der holdt de et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var en av dem som satt til bords sammen med ham. Maria tok da et pund ekte, meget kostbar nardus-salve og salvet Jesu føtter, og hun tørket hans føtter med sitt hår. Og huset ble fylt av salvens duft» (Joh 12,1–3).
Marta er igjen vertinne. Jesus er hedersgjest. Lasarus er også en æret gjest. Maria gjør noe helt ekstraordinært for å hedre Jesus. Marta sier ikke et ord, her er ingen protest. Marta godtar at Maria kan tilbe Jesus på sin egen måte. Det var Judas som protesterte, ikke Marta.
Her møter vi en Marta som ærer Jesus. Hun er blitt en bedre og klokere disippel nå enn første gang vi møtte henne. Å forberede og servere et måltid er fremdeles en tjeneste utenfor rampelyset. Marta gjør det med glede. Alles øyne er likevel rettet mot Maria, som bringer en sensasjonelt stor offergave og får det til å dufte over hele huset. Men det går ikke inn på Marta. For hun vet at Jesus verdsetter det hun er og det hun gjør, likesom hun verdsetter Maria for det hun er og det hun gjør.
Noen av oss kan ha god vilje, men er likevel fristet til å bli sjefete, styrende og manipulerende. Vi tror vi vet best hva Gud bør gjøre. Det vi ønsker, ønsker sikkert også Gud, håper vi.
Men denne egenviljen vår kan lett ødelegge forholdet til Jesus. Vi blir et problem for oss selv, ikke for Jesus. Men vi kan faktisk også bli et problem for våre familier og venner med en altfor styrende innstilling.
Derfor trenger vi å be om at vi ikke prøver å manipulere Gud og mennesker, men ydmykt går inn i de tjenestene Gud har lagt til rette for oss, enten det handler om å lytte til hans ord, eller tjene ham i praktiske oppgaver.
OPL037