En leder er en tjener
Kan vi lære noe av Jesus som leder? Har Bibelen noe grunnleggende å si om lederskap?
Godt lederskap handler ikke bare om administrasjon. Det handler ikke bare om å flytte penger, varer og personell på en klok måte. Et langvarig og godt lederskap blir bygd på tillit mellom medarbeidere, felles mål og visjoner.
Bibelen som inspirasjonskilde
Spesielt innen kristent arbeid må en ikke tro at allmenn ledertenkning er tilstrekkelig. Der må Bibelen være den fremste inspirasjonskilde og lærebok.
Bibelen definerer ikke konkrete prinsipper for lederskap, men beskriver gode og dårlige ledere. Kristus selv var en svært god leder. For øvrig finner vi gode eksempler på ledere i Bibelen i form av familieoverhoder, nasjonale ledere, militære ledere, prester, profeter, menighetsledere og misjonærer.
Hvis vi lærer de grunnleggende holdningene hos en god leder fra Bibelen, kan vi senere lære mer fra vanlige administrasjonsteorier.
Tjener, forvalter og hyrde
Fra Bibelen lærer vi at en leder må være en tjener, en forvalter og en hyrde. De første av disse to rollemodellene gjelder alle kristne. Å være en god leder innebærer å være en god kristen.
Det er derfor ikke noe eksklusivt ved å være en kristen leder. Det er grunnleggende at en god leder er et forbilde og et eksempel for andre. Kristne ledere er ikke en spesialgruppe, en slags elitegjeng. De er en integrert del av en helhet, og de skal tjene som eksempler for alle. Allerede her ser vi et korrektiv til vanlig tenkning i dag, der næringslivsledere kan ta seg friheter til å legge opp til en livsstil og et forbruksnivå høyt hevet over dem de skal lede.
En leder er en tjener, en som gjør tjeneste for andre, og som må være villig til å arbeide for og adlyde andre.
Tjeneste for andre
Det vanligste ordet for tjener i Det gamle testamente er det hebraiske ebed. Det forekommer mer enn åtte hundre ganger, og det betyr en som tilhører andre og som står til andres disposisjon – på samme måte som vi i Guds rike vil tilhøre Jesus Kristus og stå til disposisjon for ham.
Vi står under hans ledelse. Vi arbeider for ham og lyder ham.
I Det nye testamente blir to greske ord brukt for tjener. Det vanligste er doulos, som betegner en slave. Det innebærer den varige oppgaven å være trell. Vi er slaver under Jesus Kristus – alltid. Vi skal gjøre det han ber oss om.
Dette ser vi i begynnelsen av Romerbrevet: «Paulus, Jesu Kristi tjener [doulos – slave], kalt til apostel, utvalgt til å forkynne Guds evangelium.» En god leder ser seg selv som en slave under Kristus.
Det viktige med dette bildet er at det definerer et forhold. Det andre greske ordet, diakonos, understreker først og fremst ikke et forhold, men en aktivitet. En diakonos er en som aktivt hjelper og gjør tjenester, slik Paulus uttrykker det i Ef 3,7: «For dette evangelium er jeg blitt tjener [diakonos] i kraft av ... Guds nådes gave.»
Josva som leder
Et eksempel i Bibelen på en tjenerleder er Josva. Etter at Moses døde, ble Josva bedt om å krysse elven Jordan sammen med alle israelittene. De var antakelig noen millioner. Etterpå skulle de ta hele landet Kanaan i eie. Dette landet var befolket av storvokste personer og hadde byer med høye murer omkring seg. Josvas første oppgave var faktisk å vise sin tro på at en usynlig Gud kunne gjøre noe helt overnaturlig. Åndelig lederskap krever denne formen for tillit til Guds kall og Guds løfte.
Josva viste også tro på at Gud ville være med dem. Gud sa til Josva: «Likesom jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg ... For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore» (Jos 1,5.9).
Tre ganger i løpet av det første kapitlet av Josvaboken fikk Josva oppfordringen av Gud til å være «frimodig og sterk». Å være sterk innebærer blant annet å ta ansvar. Det er den samme egenskapen som beskrives i Rom 12,8: «Den som er forstander, må være det med iver.»
Selvkontroll
Det fins naturligvis både gode og dårlige måter å ta ansvar på. Den som er sjef eller forstander, kan være det på en herskende måte. Den rette måten å utøve lederskap på er å følge Paulus’ oppfordring i 2. Tim 1,7: «Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.» Ordet sindighet blir også oversatt selvkontroll. En tjenerleder anvender på en riktig måte den åndelige kraft, kjærlighet og selvdisiplin som Gud gir oss. Gud ba også Josva om å tenke mye på Guds lov og hans veiledning, «du skal grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den». En nøkkel til et dynamisk kristent lederskap er stadig å meditere over Guds ord og sette det ut i livet.
Jesus viste lederskap etter hvert som det krevdes av ham. Når det dukket opp en aktuell situasjon, underviste han disiplene sine om evige sannheter.
Et eksempel på dette gjengis i Mark 10,35–45. Brødrene Jakob og Johannes, som begge var disipler, sa til Jesus: «Mester, vi vil at du skal gjøre for oss det vi ber deg om!» Og det de ønsket seg, var dette: «Gi oss at den ene av oss må sitte ved din høyre og den andre ved din venstre side i din herlighet!» Jesus brukte dette som et utgangspunkt for å undervise om evige sannheter.
Stoltheten
Jakob og Johannes viste oss det vanligste problemet for kristent lederskap i dag: Stoltheten. Det de egentlig sa, var: «Vi ønsker at du skal oppfylle ambisjonene vi har. Vi har lyst til å være ledere. Vi har lyst til å være førstemann og andremann etter deg.» Å vise stolthet er ikke bare et problem fordi vi styres av våre egoistiske ambisjoner, men det fører lett med seg sammenligning, misunnelse og rivalisering. Vi er ikke bare stolte fordi vi er sterke, flinke, heldige og rike, men fordi vi er sterkere enn noen andre, eller flinkere eller heldigere.
Dette var et problem blant disiplene som kom til syne flere ganger. Vi leser om det i Mark 9,33–35: «De kom så til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hva var det dere snakket sammen om på veien? Men de tidde, for på veien hadde de snakket med hverandre om hvem som var den største.» Derfor kalte Jesus dem sammen og sa: «Om noen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.»
Rivalisering
Dette kan være hardt for enhver av oss, for alle kan vi komme til å ønske oss høyere posisjoner, mer ære og innflytelse. Rivaliseringen mellom disiplene kom også til uttrykk i Mark 10, der de andre reagerte på at Jakob og Johannes hadde bedt om å bli høyest rangert av de tolv: «Da de ti hørte dette, ble de harme på Jakob og Johannes.» Hvorfor ble de sinte? Naturligvis fordi hver enkelt av dem også ønsket seg førsteplassen.
Det er som C.S. Lewis har sagt: «Jo mer stolthet vi har selv, desto mer ergrer vi oss over stoltheten hos andre.» Jesus måtte enda en gang lære dem om ekte ydmykhet og sant lederskap: «Dere vet at de som gjelder for å være fyrster for folkene, hersker over dem, og deres stormenn bruker makt over dem. Slik skal det ikke være blant dere, men den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener. Og den som vil være den første blant dere, skal være alles trell» (Mark 10,41–44).
Aura av overlegenhet
Jesus peker på at ledere i denne verden hersker over andre. De omgir seg med en aura av overlegenhet og liker å fremstå som spesielle, slike som fortjener respekt. Men slik skulle det ikke være blant dem som følger Kristus.
Jesus hadde tidligere sagt: «Dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er deres mester, men dere er alle brødre. Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere lærere, for én er deres lærer, Messias» (Matt 23,8–10).
Jesus la vekt på at vi er brødre og søstre, og at ingen av oss står høyere enn de andre. Noen er ledere, men ikke fordi de er bedre. De har ingen rett til å herske over andre. Som Paulus sier: «En tilsynsmann må være ulastelig som Guds husholder, ikke egenrådig» (Tit 1,7).
Autoritære ledere
De som har levd noen år, har vært borti autoritære ledere. Men slike har ofte mistet posisjonen som leder. «Den som opphøyer seg selv, skal fornedres,» sa Jesus (Matt 23,12). Den som merker tendenser til herskesyke og stolthet hos seg selv, bør ta på seg tjenester som ikke innebærer stor prestisje.
Noen sier at det som kreves av kristent lederskap, er tjenerholdningen. Men da Jesus sa at «den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener», brukte han ordet diakonos for tjener – en som aktivt gjør tjeneste for og hjelper andre. Her dreier det seg ikke om holdning, men om handling. En god kristen leder ser ikke på andre som noen som skal tjene meg, men som jeg kan være en tjener for.
Jesus som forbilde
Hvordan kan vi trene hverandre til å bli tjenere? Ved å omgi oss med tjenere som er våre personlige slaver til å stelle huset? Nei, Jesus sa at gode ledere må være forbilder i det å tjene. «Den som vil være den første blant dere, skal være alles trell» (Mark 10,44). Ordet som er brukt, innebærer en slave, som alltid har en stilling som slave.
Jesus var en tjener overfor disiplene sine. Ved det siste måltidet før han ble korsfestet, da de hadde diskutert seg imellom om hvem som var den største av dem, sa Jesus: «Hvem er størst, han som sitter til bords eller han som varter opp? Er det ikke han som sitter til bords? Men jeg er som en tjener blant dere» (Luk 22,27). Jesus vasket føttene deres og sa: «Jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere» (Joh 13,15). De var apostler, fremtidige ledere og støtter for menighetene, men han trådte frem som en tjener blant dem, og viste dermed et eksempel å etterleve.
Betydelige kristne ledere jeg har møtt, har ikke alltid vist seg størst ved det de har sagt, men ved å vise hjelpsomhet og tjenerinnstilling. Da har de ikke gjort tjenester for å smigre, men fordi det har vært naturlig for dem, og fordi de med gjerningene sine viste at de selv var tjenere for Kristus.
Da Jesus spurte Peter «Elsker du meg?», fikk han et oppdrag: «Fø mine lam.» Kjærligheten til Jesus vil vise seg i tjenesten for de aller minste han har her i verden.
OPL026
