Komme ut av det med andre
– Det ble ikke så enkelt som jeg trodde. Og alle problemene mine kan kokes ned til ett: Forholdet til de andre på jobben.
Gjennom studiene hadde han lært seg fag. På jobben måtte han lære seg å samarbeide med andre. La oss tenke litt på dette og stille noen spørsmål:
– Hvorfor er det viktig å ha et nært og godt forhold til andre mennesker?
– Hvilke kvaliteter er viktige når det gjelder å få gode personlige relasjoner?
– Kan det være et forhold mellom det å følge Jesus, og det å komme lett overens med andre mennesker?
Det er ikke bare den unge gutten som sliter med mellommenneskelige forhold. Enten det gjelder i familier, i forsamlinger eller på jobben, trenger vi hjelp. Og faktisk har Bibelen mye å si også om dette temaet. Bibelen har tidløse sannheter. Den er velprøvd og har gitt hjelp i alle slags kulturer. Og fremfor alt er Bibelen Guds ord til oss.
Et testspørsmål
Å ha et godt og rett forhold til andre mennesker er et viktig tema i Bibelen. Derfor er dette viktig for Gud. Du har sikkert merket deg ordene Jesus uttalte i Joh 13,34–35: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.»
Mange er opptatt av å være moderne disipler av Jesus. Her sier Mesteren selv noe om hva som er viktig ved å være en etterfølger av ham: Å ha ærlig, oppriktig, bibelsk kjærlighet til andre mennesker. En disippel særpreges av at han eller hun er god mot andre.
Og denne kjærligheten består ikke bare i følelser. I dag blir vi nesten hjernevasket når det gjelder hva sann kjærlighet er. Det handler ikke bare om følelser, men kjærlighet går på viljen. Kjærlighet er en viljeshandling.
Kjærligheten krever at jeg velger å være lydig mot budet om å elske. Bibelen ber meg elske min neste, elske min fiende, elske min Gud, og elske min ektefelle. Dette er bud, og den eneste måten å reagere på et bud på, er ved å ta en viljesavgjørelse. Jeg adlyder fordi jeg vet at det skal jeg, enten jeg føler det eller ikke. Når kjærligheten skal være et vitne om at vi er Jesu disipler, betyr det at vi viser lydighet mot det Gud har bedt oss om å gjøre.
Jesus som forbilde
Et annet ord fra Bibelen som peker på hva Gud ønsker for relasjonene våre, finner vi i Rom 15,5–6: «Må så tålmodets og trøstens Gud gi dere å ha ett sinn innbyrdes, etter Jesu Kristi forbilde, for at dere samstemmig og med én munn kan prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far.»
Her er en sterk uttalelse om at Gud ønsker at vi skal vise enhet i våre forhold til andre mennesker. Enhet handler om enhet i hjerte og sinn, slik det blir antydet i Amos 3,3: «Går vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre?» Enheten oppstår når en har snakket sammen og hatt kontakt. Da kan vi prise Gud med ett hjerte og «med én munn».
Nå betyr ikke enhet at vi er ensrettede. Enhet betyr at vi er enige om å stå sammen, ha samme holdning og innstilling, men det betyr ikke at vi trenger å være enige om alle enkeltspørsmål.
Legg merke til hva som skrives i det neste verset i Rom 15, vers 7: «Ta dere derfor av hverandre, likesom også Kristus tok seg av oss, til Guds ære.» En engelsk oversettelse gjengir: «Aksepter hverandre ...» En av nøklene til enighet og enhet er nettopp aksept. Dette er et populært ord i psykologiske kretser i dag, men det har alltid vært sentralt i Bibelen.
Dette ordet viser til Kristus som forbilde: – Aksepter hverandre, liksom også Kristus aksepterte oss, til Guds ære. Når vi studerer Bibelen for å finne ut hvordan han behandlet menneskene, lærer vi hvordan vi skal være overfor andre.
Et bilde på dette finner vi i Joh 21,15–19. Peter hadde nettopp sverget på at han ikke kjente sin herre. Tre ganger skjedde det. Kanskje var han redd, eller kan hende syntes han at andres syn på ham var viktigere enn at han skulle være trofast mot sin Herre. I alle fall hadde han fornektet Kristus, og nå var han skikkelig lei seg for det. Han angret og gråt bittert, men nå vandret han sammen med Herren igjen, og Jesus aksepterte ham likevel.
Tre ganger spurte Jesus: «Peter, elsker du meg?»
Peter hadde ikke mot til å svare med å bruke det samme sterke ordet for kristen kjærlighet som Jesus brukte. Kanskje det sto veldig klart for ham at han hadde sviktet Mesteren. Hvordan kan jeg da si at jeg kan elske med en sterk agape-kjærlighet? Derfor svarte han: Herre, jeg er glad i deg, fileo, med en vennskapskjærlighet. Han kan ha tenkt: Jeg har ikke mer tillit til meg selv enn akkurat det.
Men Jesus svarte, uten å bruke akkurat disse ordene: «Jeg forstår deg. Gi i alle fall mat til sauene mine.» Han visste at Peter var knust, han visste at Peter hadde sviktet, men Jesus godtok ham som før og sendte ham på nytt ut i tjenesten. Dette er virkelig aksept, og vi skal akseptere hverandre på samme måte.
Å forsone seg med hverandre
En annen side ved et godt forhold til andre mennesker er forsoning eller det å forlike seg. I Efeserne 2,14–16 leser vi om to grupper av mennesker, i dette tilfellet jøder og hedninger, som lå i strid med hverandre. De var ikke i stand til å komme ut av det med hverandre. Ja, dette avsnittet forteller oss at det var fiendskap mellom dem. Men det sier også at Jesus Kristus er vår fred «han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet».
Herrens hensikt med å rive ned denne muren av fiendskap, var «for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet».
En engelsk parafraseoversettelse sier dette slik: «Striden endte til slutt ved korset.» En eventuell konflikt mellom oss vil ta slutt i det øyeblikket vi er villige til å gå til korset med den. Jesus kom for å rive ned murene av fiendskap mellom mennesker. Han kom for å gi oss retningslinjer for å gjenopprette fellesskap.
Gode forhold i forsamlingen
En annen grunn til å gå på oppdagelsesferd i Bibelen når det gjelder dette, er at et rett forhold mellom mennesker har å gjøre med hvordan Kristi kropp, hans menighet, fungerer. Nøkkelordet i denne sammenheng er ikke uavhengighet, men gjensidig avhengighet. Jeg kan ikke fungere sammen med andre medlemmer av Kristi kropp, og det kan heller ikke du. For å fungere godt sammen må vi ha et godt forhold til hverandre.
Siden Gud ønsker at Kristi kropp, hans legeme, skal nå sine mål, må vi derfor lære oss hvordan vi skal ha et rett forhold innbyrdes.
Noen er for eksempel flinke til å administrere og få sakene unna. Andre sliter med det, men kan ha førsteklasses gaver når det gjelder å oppmuntre dem som har det tungt.
Men ofte ser vi at folk ønsker seg inn i andre roller enn de har, ja, de synes de må gå inn i oppgaver de har lyst på, mens andre ser at dette passer de slett ikke til. Vi har lyst til å likne på hverandre, vi ser på dem som har fått en plass i solen, og så blir vi ikke så opptatt av hva Gud ønsker at vi skal gjøre. Men som en har sagt: «Ikke la det du ikke klarer, holde deg borte fra det du kan.»
Vi vil få et godt forhold til hverandre hvis vi legger merke til hva slags gaver andre har, at vi unner dem disse gavene, og roser dem overfor andre igjen. Samtidig kan vi med glede gjøre det Gud har utrustet oss til å gjøre.
Et liv verdig for Herren
En annen grunn til at vi skal utvikle gode personlige relasjoner til andre, er at vi på den måten viser hvordan en kan leve et liv som er Herren verdig. Hør noen ord fra Ef 4,1–3:
«Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.»
Her slår Paulus fast at et viktig aspekt ved å leve et verdig liv har å gjøre med hvordan vi kommer ut av det med hverandre: Med ydmykhet, mildhet, tålmodighet, tilgivende kjærlighet og at vi legger vekt på enhet og fred.
Ta folk på alvor
Tenk til slutt på denne uttalelsen av Paul Tournier: «Det er umulig å legge for stor vekt på det enorme behovet menneskene har for å bli virkelig lyttet til, å bli tatt på alvor, og bli forstått.»
Hvis du husker på disse tre målene i forholdet ditt til andre mennesker – å virkelig lytte til dem, ta dem på alvor, og forstå dem – vil du lære noe om hva det vil si å elske.
Å virkelig lytte betyr at jeg blir mindre opptatt av hva jeg ønsker å si deg, enn å høre på det du sier. Når vi stadig tenker på hva vi skal si neste gang vi slipper til, gjør vi den synden som er beskrevet i Ordspråkene 18,13: «Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.»
Når vi har kontakt med et menneske med problemer, kan det være en god regel å lytte minst tre fjerdedeler av tiden. Og selv når vi snakker, kan vi bruke stor innsats på å hjelpe dem til å klarlegge og forstå hva de egentlig mener. Det er ikke så viktig om du har gode ideer og forslag. Alle kan gjøre en stor gjerning bare ved å lytte til hva folk har å si.
La dem få vite at det de sier, er viktig. Det er en del av det å ta dem på alvor.
Og når det gjelder å forstå dem, er det nok mange tilfeller da vi ikke klarer det. Men vi kan i alle fall kommunisere at vi virkelig ønsker å forstå.
I mange tilfeller kan vi si: «Jeg har aldri, kjære venn, gått gjennom det som du nå forteller meg, så jeg er ikke sikker på om jeg virkelig forstår hvordan dette sårer deg. Men jeg forstår at du er dypt såret, og jeg vil gjerne prøve å forstå hva du har gjennomgått.»
Stor grunn til takk
Det er grunn til å takke Gud for at han gir oss så mange klare retningslinjer i Bibelen, også når det gjelder å ha et godt forhold til hverandre. Så er det viktig å be Gud vise oss konkret hvordan dette kan anvendes i livet vårt. Det aller største å takke for, er at han tilga oss, og at han sendte sin Sønn for virkelig å forsone oss med seg selv og med hverandre.
OPL021
