Å leve under tidspresset

Da han spurte dem om hvorfor, svarte de: «Å, vi har den fineste klokken i hele landet. Etter at vi fikk den nye klokken, la vi merke til at solen gikk opp tidligere og tidligere hver morgen. Til slutt ble dagens timer mørke og nattens timer lyse. Vi har henvendt oss til presidenten i landet for å få dette godkjent.» 

Den besøkende undersøkte klokken nærmere, og da fant han at spurvene hadde slått seg ned inni den nye klokken og fått den til å gå saktere og saktere. Og menneskene ble lurt av den menneskeskapte innretningen som kontrollerte dem, til å snu døgnet. 

Ja, klokken har lett for å tyrannisere oss slik at vi ikke lærer å sette pris på lyset og livet. Vi maser på hverandre: «Skynd deg, ellers kommer vi for sent!» «Du har bare fem minutter.»

Blir vi styrt av klokken? 

Bør kristne forholde seg til tiden på en annerledes måte? «Å leve er å velge,» har mange kloke mennesker sagt. Hvordan velger vi rett når det gjelder bruk av tiden? 

Det er tider for alt

Bibelen sier i Predikantens bok: «Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen» (Pred 3,1). 

Allerede her finner vi en nøkkel. Gud har gitt oss tiden. Han har ikke ment at vi skal gjøre alt på en gang. Han gir stadig ny tid, og hver tid er egnet for noe spesielt. Når ansvaret vi har, drømmene våre og kravene fra andre presser på fra alle kanter, og vi sukker under tidspresset, kan det være på sin plass å spørre: Er tiden inne for dette akkurat nå? Skal jeg samle meg om disse kallsoppgavene jeg har nå, og la andre utstå til jeg har fått en annen livssituasjon? 

Hvis vi ikke planlegger og foretar våre egne valg, vil andre foreta valgene for oss. Vi blir en kasteball mellom andres mål, verdier og forventninger. 

Dikteren Herman Wildenvey skrev i 1923: 

En tid er den rette tiden til å bruke!
en tid til å fødes, en tid til å dø.
En tid til å plante, en tid til å luke,
en tid til å samle, en tid til å strø. 

Tiden er hva vi gjør den til

Hva er egentlig tiden? 

En legende forteller at tiden en gang var ute og gikk, og på sin vandring møtte den vismannen. 

Tiden sier: – Jeg har spurt så mange på min vandring om hva jeg er, og fått så mange forskjellige svar. Si meg, vismann, hva sier så du? 

Vismannen sier: – Fortell meg hvilke svar du har fått. 

– Forretningsmannen sier at tid er penger. Studenten sier at tid er studier. Den friske sier at tiden strekker ikke til. Den syke sier at tiden er så lang. 

Da svarer vismannen: – Alle svarene er helt riktige, for tid er hva hver enkelt gjør den til. 

Ja, én har satt det på spissen og sagt det slik: «Tiden er for langsom for den som venter, for rask for den som frykter, for lang for den som sørger, for kort for den som er glad. Men for den som elsker, eksisterer tiden ikke.» 

Den laglige tid

Bibelen sier: «Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde» (Ef 5,15–16). Det oversettes også slik: «Vær forsiktige med hvordan dere lever, ikke som ukloke, men som kloke, slik at dere gjør så mye som mulig ut av den enkelte anledning. For anledningene er ikke så mange.» Skal vi få mest mulig ut av tiden vi får, gjelder det å velge på rette måte. 

Oppgaver og plassering er forskjellig. Noen vil leve helt etter klokken. De planlegger dagen slik at ikke ett minutt går tapt. Målet er at ikke noe går til spille; de vil oppnå mest mulig. Andre velger å legge opp til et saktere tempo, og de mener at de best kjøper den laglige tid om de ikke er for mye preget av hastverk. 

La dette være forskjellig. Vi kan i alle fall vinne igjen noe av gleden og balansen i livet ved å lære å leve i nuet, slik at vi ser det enestående ved hver dag og hver samtale med andre. Den som rent generelt, og ikke bare av og til, sier: «Jeg har ikke tid», sier egentlig noe forferdelig om livet sitt. 

C.S. Lewis skrev: «Ikke overlat din lykke til fremtiden. Et lykkelig arbeid gjøres best av den som tar sine langtidsplaner nokså lett, og som arbeider fra øyeblikk til øyeblikk som for Herren. Tiden akkurat nå er den eneste tiden da en plikt kan utføres eller nåde mottas,» sier Lewis. 

Det går ikke an å snu på alle ting. «Jeg er glad for alt som er unnagjort,» sa mannen, han spiste frokost til kvelds. 

Travelhet ingen løsning

I Ordspråkene 19,2 leser vi: «Den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er snar på foten, synder.» Mye av hastverket vårt stammer ofte fra at vi er for mye opptatt av arbeid. 

Bibelen forteller om to søstre som het Marta og Maria. Marta hadde det travelt, mens Maria tok seg tid til å lytte på Jesus når han først var kommet på besøk. Marta ville nå alle de gode målene hun hadde satt seg. Ingen kan være i tvil om de gode motivene hun hadde for å gjøre noe godt for Jesus. Men akkurat der og da var det noe som var viktigere: Å ta imot. Marta trengte ikke å bevise at hun hadde sin verdi ved å være produktiv og effektiv. Hun ble godtatt av Jesus bare ved å tro på ham og ta imot de gode ordene fra ham. 

Travelheten er ingen løsning for å få et rikere liv. Den travle synes å få tid til alt. Men den som tror han har det travelt, har ofte ikke tid til noe. 

Tiden er Guds måte å sørge for at ikke alt skjer på én gang. Tiden er så sterk at vi må innta bare litt om gangen. Derfor er det ikke noe kristelig ideal å gjøre mange ting samtidig. 

«Du synes du har så liten tid. Hva vet du om det?» spør Sverre Therkelsen. 

Hva er ditt kall?

Men hva med alle behovene, all nød omkring oss, som roper på et engasjement fra vår side? Og er det ikke viktig å investere i andre menneskers liv, også med de små tjenestene? 

Jo, men ikke alle behov er ditt kall. Du trenger ikke bli styrt av andre menneskers tanker om hvordan du skal bruke tiden din. Be Gud om å vise deg og gi deg visshet om hva som er ditt kall, og vær fornøyd om du ikke rekker over alt av muligheter i livet. Det kan godt tenkes at et enkelt liv blir et rikt liv. 

Det fortelles at komponisten Beethoven stengte seg inne så han kunne gi full kraft til sine kreative evner, han var opptatt av å lage mest mulig og best mulig musikk. Andre store mennesker har valgt noe lignende. Jo, noen kan få et slikt kall, men det kan tenkes at noen av dem faktisk sårer andre mennesker, har få venner, og kanskje til og med får en bitter holdning overfor Gud. 

Thomas Mann forteller om en forfatter som bodde på et sanatorium slik at han kunne vie all sin tid til skriving. Mann sier at denne forfatteren «stjal tid fra Gud den Allmektige». 

Erling Ruud skrev at «Det er ikke klokkens tikk-takk som skal bestemme vår taktikk, men omvendt: Vi skal være herre over tiden. Det er ikke oppgavene og arbeidet som skal ha oss, men vi som skal ha dem. Det er krevende taktikk.» 

Tiden i Guds hånd

Da er vi tilbake til spørsmålet om hvordan vi bruker tiden vår. Hvis vi overgir oss til Gud og spør hver dag om han vil lede oss i samsvar med sin vilje, så vil han gi oss den balansen vi trenger å ha, mellom unødvendig travelhet og slapp mangel på ansvar. 

Den som er overgitt til Gud, er skapende i det stille og er kanskje dobbelt så effektiv som den som på egen hånd springer fra aktivitet til aktivitet. 

Det er viktigere at Den Hellige Ånd styrer oss enn at klokken dirigerer oss. Best er det om vi kan få små vink fra Gud selv om hvor vi skal gå og hvilke oppgaver vi skal ta fatt på.
Når vi er overgitt til Gud på denne måten, kan vi være glade og takknemlige og leve i øyeblikket nå. Vi trenger ikke å stresse, for Gud har kontrollen. 

«I din hånd er mine tider,» står det i Salme 31, vers 16. Gud vil gi oss de dagene han har planlagt for oss. Han vil gi oss mening med livet og styrke til å gjøre det som det er rette tid for å gjøre. 

Profeten Jesaja sier, i kapittel 26, vers 4: «Sett deres lit til Herren til alle tider! For i Herren har vi en evig klippe.» 

Tid blir evighet

Tiden skal lære oss å gi akt på tidene. Vi trenger å rette blikket fremover. Apostelen Paulus sier: «Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er inne da vi må våkne opp av søvne, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen,» Romerne 13,11. 

Tiden går, og vi nærmer oss tiden for avslutningen av livet, og avslutningen av verdensløpet. For dem som har sett på tiden som en gave fra Gud, blir vi takknemlige for at Gud har målt vår tid og har liggende den beste tiden foran oss. 

Jeg avslutter med et ord av Karl Sandsmark: 

«Det sikreste jeg vet
er at jeg ikke vet
når tid blir evighet. 

OPL010