Bevisste fedre viser respekt

Et ytterpunkt var han som sa: «Jeg tenker på ordet idiot.» Andre tenkte på ord som sint, uberegnelig og fraværende. Men motsatt var det noen som tenkte på ord som vennlig, trygg, rolig og pålitelig. Pappa eller far er sterke ord med dyp, personlig betydning. 

Men la oss se på det fra den andre siden. Mange unge menn vil si at livet begynte med et nytt kapittel da de for første gang sto med et lite barn i armene. Det er som den nybakte far har fått et lite stykke evighet lagt i hendene sine. 

Bibelen sier: «Se, barn er en gave fra Herren» (Sal 127,3). Da Jakob for tre–fire tusen år siden møtte tvillingbroren Esau igjen etter tjue års atskillelse, hadde Jakob med seg elleve sønner og én datter. Esau spurte: «Hvem er disse som du har med deg der? Jakob svarte: Det er de barn som Gud har unt din tjener» (1. Mos 33,5). Gud hadde i sin vennlighet unt Jakob å få så mange barn. 

Men om barna er en gave, har vi ikke fått dem til odel og eie. Som én sa: «Barna våre er ikke kostbare eiendeler som vi kan bruke som vi vil. De passerer bare gjennom livet vårt på vei til sine egne liv.» 

Her har du din oppgave som far: Å hjelpe barnet på veien inn til et liv de skal leve på egen hånd. Er du en god far, pynter du opp barna dine, sier den kloke Salomo: «Barns pryd er deres fedre,» heter det i Ordspråkene 17,6. 

Fram i visdom og alder

Det fins knapt et bedre program for å lede de unge fra barn til voksen, enn det som står om Jesus i Lukas 2,52: «Jesus gikk fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker.» Her er omtalt fire sider ved livet: Mentalt, fysisk, åndelig og sosialt. 

Hva innebærer det? Vi fedre ønsker å gi barna våre visdom i tankelivet. Visdom er ikke å bli intelligent eller skoleflink, men ha evne til å lytte, anvende det en har lært, og vandre ydmykt i forhold til Gud og mennesker. 

Dernest nevnes stikkordet alder: Det innebærer en fysikk som svarer til alderen. Også kroppen må trenes og utvikles. Barn må ikke hemmes i å utfolde seg fysisk, nei, tvert imot stimuleres til å prøve kreftene, konkurrere med seg selv og andre, og bygge kroppen som et sterkt hus for det indre livet. 

Videre nevner Lukas velvilje fra Guds side. Det innebærer å leve et liv som er til Guds behag. Det betyr at vi som fedre viser til Gud som far og Jesus Kristus som frelser og bror. Knytter barnet slike kontakter med den himmelske verden, høster det velvilje fra Guds side. 

For det fjerde nevner Lukas velvilje fra menneskers side. Barna må ikke bli einstøinger eller sosialt hemmede personer. Grunnlaget for å bli vel fungerende rent sosialt legges i de tidligste barneårene. En god far trengs som forbilde og inspirator til at barnet får velvilje blant andre mennesker. 

Både mor og far trengs til barneoppdragelsen. Den far svikter som ikke tar et medansvar i at barnet går «fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker». Hvis vi svikter dem på noen av disse fire områdene, går de ut i livet som hemmede personer. 

Videre til neste generasjon

Gudsmannen Moses fikk overlatt tre bud, som gjelder oss, enten vi er fedre, mødre, eller har barn i nærheten vi kan vise omsorg for, se 5. Mos 6,5–7. 

For det første: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.» Vi skal elske Gud med alt vi eier og har. Hvordan gjør vi det? 

Ved å følge det andre budet han gir: «Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte.» Vi elsker Gud med alt vi har, når vi slipper ordet hans til i livet vårt. Bibelordet blir en del av hverdagen. 

Så gjelder det å gi videre dette ordet til neste generasjon. Moses fikk høre: «Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp» 

Her er en konkret utfordring til deg som er far eller bestefar: Finn kreative måter å la Bibelens verden få en plass i barnas hverdagsverden. Sang og musikk, bøker, spill, DVD-plater og CD-plater, ja, det er mye å finne for den som leter og som vil formidle bibelsk stoff og fortellinger med gode kristne verdier. 

Vekk ikke sinne

Et annet ord om fedres rolle overfor barna finner vi i Ef 6,4, der det står: «Og dere fedre: Vekk ikke sinne hos barna deres, men oppdra dem med Herrens tukt og formaning.» 

Her er flere detaljer å merke seg. For det første at ordet om oppdragelse er rettet til fedre. Det betyr ikke at mødrene er fritatt. Men deres rolle blir i de fleste kulturer sett på som mer selvsagt. Mor er jo nær barnet helt fra spedbarnstiden. Derfor trenger fedrene en spesiell påminning om ansvaret overfor barna. «Dere fedre ... oppdra ...» sier Ordet. 

Det andre å merke seg at en ikke skal vekke sinne hos barna. Det kan jo skje at barna ha både en og flere trassaldre og blir sinte. Men da gjelder det å ikke svare med samme mynt. Den gode oppdrager skaper ikke så mye bråk, men prøver tvert imot å roe ned og dempe temperamentet. I hvert fall skal vi ikke vekke sinne. Paulus uttrykker det litt annerledes i Kol 3,21: «Dere fedre: Gjør ikke barna deres bitre, slik at de mister motet.» 

Hvordan gjør vi barna våre sinte eller bitre? Ved å være urettferdige, ved å være urimelige, ved å forlange lydighet i saker hvor barnet egentlig bør ha frihet. Her er ikke stedet til å foreslå konkrete regler. Men det er et faresignal når barnet eller barna er sinte på sin far. Hvorfor er de det? Hva kan en gjøre for å normalisere forholdet? 

Bibelen sier at fedre skal oppdra med tukt og formaning. Ordene kan gi assosiasjoner i retning av juling og pekefinger. Men de viser mer til den gode, oppdragende hånd som viser rett vei, og som fast og mildt setter grenser der grenser bør settes. 

Å oppdra – selve ordet sier at barna ikke nødvendigvis gjør det gode av seg selv. De må av og til dras eller trekkes i riktig retning. Og det gjør vi ikke ved skjenn eller trusler, men ved forklaring, kjærlighet og veiledning. Ordet formaning kan like gjerne oversettes oppmuntring. Vi kommer mye lenger ved å rose det gode enn å skjenne for det dårlige. 

Elske barnas mor

Én har sagt at det først bildet et barn får av Gud, er ved å se på far. Det er skremmende, men sant. Alexandre Dumas sa: «Far var et stort barn som jeg hadde da jeg var liten.» 

En annen sa: «Det største en far kan gjøre for sine barn, er å elske barnas mor.» Hvordan du verdsetter en annen av Guds største gaver i livet ditt, din kone, er det også viktig at barna får se. Gud ønsker at mann og kone står sammen, og det er en god arv å gi videre når barna får se det i praksis. 

Er du en god far? Her er noen konkrete spørsmål å tenke over: 

Er du en vennlig og mild far? Har du det vondt når barna dine har det vondt? Det er klart at du skal være fast – og flink til å sette grenser når det trengs. Men barna trenger også fars varme og mildhet. 

Er du en pålitelig far? Du lovte dem en weekendtur. Holdt du løftet? Kan de stole på deg? Er du til stede når barna trenger deg? Overlater du for mye av ansvaret for barneomsorgen til din kone? 

Er du en ydmyk far? Bibelen sier til alle: «Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres» (Fil 2,3–4). Har du som far prøvd å anvende dette i forholdet til barna dine? 

Er du en far som tilgir? Kan du glemme det gale de har gjort, så du nesten ikke kan huske at det skjedde? 

Er du en far som virkelig lytter til barna dine? Bibelen sier: «Vit dette, mine kjære brødre: Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede!» (Jak 1,19). Hvis du ikke har tid til å høre barna fortelle fra hverdagen sin, vil de lett få den tanken at «pappa bryr seg ikke». Nei, tvert imot: Still barna gode spørsmål. Ofte har de noe dypt inni seg som de har lyst til å fortelle deg. 

Er du en far som har det gøy sammen med barna dine? Invester i noe som barn og voksne kan gjøre felles. Glede og latter binder sammen. 

Er du en far som oppdrar? Du skal ikke true eller straffe, men lede og gi råd, hjelpe til å ta de rette valg. Det gjelder å gi dem masse trygghet, og få fram at det er utrygt å passere de gode grensene. Gud kan oppdra oss strengt, men han gjør det alltid i kjærlighet. Du trenger ikke ha mange regler hvis kjærlighet, forutsigelighet og konsekvens er bærende prinsipper. 

Er du en far som respekterer barnet ditt? Ikke kritiser personlige egenskaper ved dem. Utrydd ordene ’alltid’ og ’aldri’ når du snakker med barna – «du rydder aldri rommet ditt», «du kommer alltid for sent hjem», eller lignende. Det føles dypt urettferdig hvis du snakker slik. Og det gir ikke noe håp, du får barna til å miste motet. Jeg må også nevne at vi bør vise respekt ved at barna få ha et privatliv. Vis respekt for følelsene deres. 

God tradisjonsbærer

En god far er en god tradisjonsbærer. Det står å lese i Salmenes bok, Salme 78,3–7: 

«Det vi har hørt og vet, det våre fedre har fortalt oss, det vil vi ikke skjule for deres barn. For den kommende slekt vil vi kunngjøre Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort. 

Han har reist et vitnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre for sine barn, for at den kommende slekt, de barn som skulle bli født, skulle lære å kjenne dem, så de igjen kunne stå fram og fortelle dem for sine barn. 

Slik skulle de sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud.» 

Her snakkes det om å kunngjøre. Det må innebære å sørge for at barna får kjennskap til visse ting. Og det viktige er å lære hva Gud har gjort i historien, at han er god og pålitelig. Går det opp for oss, lærer vi å «sette vårt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud». 

Det står et vakkert løfte i Bibelens siste bok, Malakias 4,6: «Han [Gud] skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre.» Det blir velsignelsesrikt og vakkert når hjerter vender seg i åpenhet mot hverandre. 

Jeg ønsker deg lykke til og Guds velsignelse som en god far. Kanskje det går opp for deg hvor rik du er, når du ser at barna er en vidunderlig gave. 

OPL009