Misjon: Ofre seg for andre

Misjonærene forsøkte seg på en langsom tilnærming, ved å slippe gaver til dem og vise seg mest mulig vennlige over tid. 

Da det lille sjøflyet omsider landet utenfor Waodani-landsbyen, hadde de fem unge mennene både rifler og en pistol liggende i kabinen. Men de hadde ikke tenkt å bruke våpen i selvforsvar, om det ble nødvendig. 

Så skjedde det verst tenkelige. En av dem henstilte til indianerne om ikke å drepe kollegene, men forgjeves. 

Fem unge menn ble brutalt slaktet ned på stranden. 

Nate Saint, en av misjonærene, hadde sagt til gutten sin før de dro, at det var risikabelt å prøve å nærme seg denne stammen. 

Men Nate kunne ikke skyte en Waodani, selv ikke i selvforsvar, sa han, for «de er ikke klar for himmelen, men det er vi». 

Rachel Saint, søsteren til Nate Saint, og Elisabeth Elliot, enke etter Jim Elliot, ville ikke bare reise hjem og sørge over et mislykket misjonsfremstøt. De nektet å gi opp å bringe budskapet om Jesus til waodaniene. 

Ved hjelp av en indianerkvinne de var blitt kjent med tidligere, Dayumae, fikk de kontakt med stammen. Mange av dem ble kristne, og til og med de som myrdet misjonærene, tok imot evangeliet og ble vitner. 

I filmen om denne misjonshistoriske hendelsen, End of the Spear, ser man kvinner som er villige til å sette sine egne og barnas liv i fare for å frelse dem som drepte deres kjære. 

Deres kjærlighet gjør like stort inntrykk i dag som den gjorde på waodanifolket i sin tid. 

Lykkes aller best

Evangeliets gang ut til folkeslagene har lykkes aller best når noen er villige til å sette sine egne behov til side, og følge Kristus til jordens ender. 

De siste par hundre årene har vært preget av en sterk misjonsinnsats fra vestlige kristne. I dag er også misjonærer fra den tredje verden i ferd med å krysse grenser for å få ut det frelsende budskapet om Jesus. 

Det skjer en masse som vi ikke leser om i avisene. Nyhetene om Guds rike er de største og viktigste. 

Nå må ikke vi i Vesten svikte Jesu misjonsbefaling. Han ba oss gå ut i all verden og gjøre alle folkeslag til disipler. Flere enn før kan reise, flere enn før har muligheter til å støtte og hjelpe. 

Hva mangler vi? Hva trenger vi? Hva er vår nød? Er du syk, trenger du medisin og pleie. Er du fattig, trenger du penger. Er du motløs, trenger du nytt mot. 

Men hva trenger Guds menighet i dag for å fullføre misjonsbefalingen? 

Noen sier: Hadde vi bare hatt flere arbeidere. Misjonsorganisasjonene i Norge ønsker seg flere som er villige til å reise ut til tjeneste i fjerne land. Jesus sa: «Be ham som er Herre over høsten, å sende arbeidere ut ...» 

Andre sier: Vi trenger ikke flere arbeidere, men flere hjelpemidler: Bygninger, datateknologi og kunnskap. Tja. Jeg forstår at i noen deler av verden sier de: Bedre kommunikasjoner, gode transportmidler, bedre helsestell, mer kristen litteratur. 

Noen sier: Vi trenger flere åpne dører inn til lukkede land. 

Men Bibelen sier: «Min Gud skal fylle alle deres behov.» Hvis vi trenger en åpen dør, hvorfor åpner ikke Gud den, «han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen og ingen lukker opp» (Åp 3,7). 

Noen sier: Tenk om vi bare hadde mer tid. Vi er blitt for gamle, tenk om vi var unge igjen. 

Andre igjen: Vi trenger mer penger. Der ligger svaret når det gjelder flere medarbeidere, bedre utstyr, bedre kommunikasjoner og transport og litteratur, sier de. 

Gud har full kontroll

Hvilken nød er vår? Jeg tror ikke det er noe av dette. Jeg er overbevist om at universets Gud har full kontroll, og han vil gi oss alt vi trenger – på sin egen måte og i sin egen tid. 

Det vi trenger, er mennesker som har gitt seg til Jesus Kristus, som tror at han er Gud, og at han kan oppfylle alle løfter som er gitt i Bibelen, og at ikke noe er for vanskelig for ham. 

En misjonsleder som heter Dawson Trotman talte om misjon blant unge kristne i et fattig land, og han utfordret til innsats for evangeliet i denne viktige tiden. 

De nasjonale sa: Ja, men vi har ikke så mye som et gamle testamente. Det eneste vi har, er et Nytestamente. 

Lederen sa: Da Jesus Kristus ga sin misjonsbefaling, hadde de ikke engang et Nytestamente. 

Senere sa en annen: Dere i Vest har masse kristne bøker, det har ikke vi. 

Misjonslederen svarte: Hvor mange bøker hadde disiplene? 

Senere kom innvendingen: Men dere i Vesten har penger. Dere har biler. Vi har bare sykler. 

Hver gang kom svaret: De tolv apostlene hadde ikke sykler engang, likevel sendte Jesus dem ut. 

Til slutt sa én: Men dere har ikke opplevd å bo i et okkupert land. Dere vet ikke hva det er å se soldater fra et annet land herje i gatene. 

Da måtte misjonslederen minne om de romerske soldatene som okkuperte Palestina på Jesu tid. 

Disiplene manglet alt, men Gud åpnet dører

Saken er at da Kristus sendte ut sine apostler, var de i en svært vanskelig situasjon, uten trykkerier, uten biler, uten radio eller tv, ingen telefoner, ingen kirkebygninger, ingen politisk frihet. 

Likevel åpnet Jesus dørene for dem. Han hadde sagt: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut ...» 

Hva betyr ordet derfor? Det betyr: Jeg har makt til å gi dere ordren, og jeg har makt til helt og fullt å gi dere den støtten og hjelpen dere trenger. 

Kristus har all makt, ikke bare i himmelen, men også på jorden. Ikke bare en del av makten, men all makten. Det betyr makt over romerne, makt over iranerne – og over alle nasjoner i verden i dag. 

Jesus sa til disiplene sine: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far» (Joh 14,12). 

Større gjerninger? Må ikke det få oss til å stanse opp og undres. Kan virkelig Guds Sønn si: Dere skal gjøre det jeg gjør, men dere skal gjøre større ting enn det jeg gjør? 

Mange kristne får ikke utrettet stort fordi de ikke tror på det Jesus sa. De tror ikke at Jesus har bedt dem gjøre disse større gjerningene. De større gjerningene er å vitne om en fullført frelse og bringe evangeliet ut til fremmede folkeslag. 

Ikke alt er en suksess

Det betyr ikke at alt lykkes etter menneskelig målestokk. 

Hvor mange kristne opplevde William Carey å få se? 

Hvor mange kom til tro i løpet av Kinamisjonsforbundets / Misjonssambandets første år i Kina? Ytterst få sjeler. 

Paulus skrev til romerne: «I hele verden blir det talt om deres tro» (Rom 1,8). Han så stort på Jesus-folkesnakket som gikk fra den ene til den andre. 

Og til tessalonikerne skrev han: «For fra dere har Herrens ord fått lyde ut. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder» (1. Tess 1,8). 

Hvordan nådde budskapet ut? Ikke ved telefon eller tv, men ved ryktet som gikk fra person til person. Det var den eneste metoden de hadde. 

Alle fortalte det til andre. De kunne ikke la være å tale om det de hadde sett og hørt. De ønsket å ære Gud for frelsen og for at den oppstandne som var levende sammen med dem. 

Det er ellers et talende bilde som er brukt av Paulus der i 1. Tessaloniker brev. Han snakker om at Herrens ord har fått lyde ut. «Ex-echo» heter det i grunnteksten. Det klinger igjen i vårt ord ekko. 

Når kristne samles om Ordet, står de og danner en ekkovirkning, de er som reflektoren i en billykt, som forsterker lyset og lyden og kaster det i en god retning. 

Lære Jesus å kjenne

I dag vet mange om Jesus på grunn av massemediene. Men de har bare hørt om ham, og ryktet kan være helt feil. De trenger å lære ham å kjenne. 

Kanskje vi stoler for mye på de tekniske redskapene og for lite på det personlige ordet vi kan bringe til det enkelte menneske? 

Vi trenger å be: Herre, ikke la det jeg mangler, hindre meg i å gjøre det du ønsker. 

Vi har alltids unnskyldninger hvis vi leter etter dem. Ja, vi kan finne hundrevis av unnskyldninger. 

At du er ung, er ingen bortforklaring. Gud sa til profeten Jeremia: «Si ikke: Jeg er ung! Du skal gå til alle dem jeg sender deg til, og alt det jeg befaler deg, skal du tale. Frykt ikke for dem, for jeg er med deg og vil redde deg, sier Herren» (Jer 1,7–8). 

Grått hår?

At du har fått grå hår, er heller ikke noe problem. I dag lever vi lenger enn før, vi er sprekere enn før, og vi skyves ut av arbeidslivet tidligere enn før, vi er mer reisevante enn før. 

Vi vet hva det innebærer å stå klar ved Gate nr 35 i tide. Vi er ikke fremmede for tverrkulturelle opplevelser. Kan det være at Herren har satt deg fri til et oppbrudd, til en misjonskarriere i voksen alder? 

I Bibelen står det ikke bare om «en gammel disippel» som var i aktiv tjeneste, som het Mnason og var fra Kypros (Apg 21,16). 

Hvor gammel var Moses da han ble bedt om å lede Israelsfolket ut av Egypt? Skal vi gjette åtti? 

De gamle skal ha drømmer, sier Ordet. De grå hår blir enda mer respektert i andre verdensdeler enn hos oss. «De unges pryd er deres kraft, de gamles ære er de grå hår» (Ord 20,29). 

Og for å nå inn blant muslimer? Jeg tror voksne og eldre kvinner som vitner for unge og voksne og eldre kvinner, kan være en listig strategi, for de i bestemorsalderen virker ikke truende på noen. 

Stole på ham og lyde ham

Vi trenger i dag å tro at Gud er Gud, og at han er mye mer interessert i å få evangeliet ut til alle, enn du og jeg er. Vår oppgave er å lyde ham og stole på at han gir oss det vi trenger for å nå verden for ham. 

Jesus kunne sagt til disiplene: Dere er bare elleve, dere har ikke hjelpemidler eller transportmidler, lite av penger og teknikk. Det er helt greit at dere holder dere her i Jerusalem. Så får vi se etter hvert som ting går seg til. 

Men de troende i sør-India sa nok at de var glade for at apostelen Tomas kom til dem, fordi han adlød kallet om å reise til jordens ytterste ende. Tomas var en skeptiker som kanskje slet med tungsinn. Men Herren brukte ham, ja, rett og slett tok ham i bruk til den største oppgaven – å vitne om ham. 

All makt er gitt. Gå derfor ut ... Dette er både et privilegium og en ordre. Han vil ikke at vi bare skal innta en øy, men hele verden. Overalt. 

Men alle kan ikke gå overalt. I dag ser vi klarere hvordan verden består av folkegrupper og subkulturer. Sauebønder i Mongolia. Gatebarn i Addis Abeba. Småbarnsmødre i Teheran. 

I dag er det mye mer grasrotmisjon enn operasjoner gjennom tunge institusjoner. Det er som den første kristne tiden kommer igjen. Det kan bli en flodbølge av enkeltmisjonærer med lett strategi, i målrettede prosjekter, og med en tidshorisont som er bred eller smal, etter som Herren åpner og stenger dører. 

Verden ligger foran deg

Jesus sa: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.» 

Verden ligger foran deg. Hvor stor tro har du? Nøden i dag er menn og kvinner som vil det Jesus vil, som tror at Han vil gi dem kraft til å gjøre det han har bedt dem om. Ingenting i verden kan stanse slike mennesker. 

Misjon er å ofre seg for andre. Vi trenger en mobiliseringsstrategi for evangeliet. «De er ikke klar for himmelen, men det er vi.» 

Vil du bli en av dem som går ut? 

Bibelen sier: «Rop til meg, og jeg vil svare deg, jeg vil forkynne deg store og ufattelige ting, ting som du ikke kjenner» (Jer 33,3). 

Slik taler Gud til den som tar ham på alvor. 

Så når du ber, så be om noe stort! 

OPL004