Jesus er så mye større

«Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene, men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Og han er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et herligere navn fremfor dem.» (Hebr 1,1-4)

Denne majestetiske innledningen taler om Guds mange initiativ for nå den falne verden med sin frelse. Vi kunne sette som overskrift over avsnittet:

De mange fremstøt – og det ene.

Helt fra tidens begynnelse har Gud uttrykt sin plan, sin vilje og sin hensikt med menneskeheten - uten å ta fra oss valgfriheten. Gud talte gjennom skaperverket, gjennom familiefedre, folkeledere, gjennom lover, hendelser, profeter og profetinner, ja, til og med gjennom et esel og hedenske personer. Før Jesus kom, talte Gud særlig gjennom profetene, som oppfordret til rettferdighet og sannhet. De sa hvor viktig Israel var for å virkeliggjøre Guds plan. Men folket misforsto budskapet. Eller de nektet å høre etter. Det skjer i dag også.

Du kan være forelsket i ei jente. Men det er lite respons å få. Du prøver med kjærlighetens ulike språk: Gode ord, tjenester, gaver, mye nærhet og mange andre kreative måter. Men det som til slutt gjør inntrykk, er at du gir deg selv som en gave.

Slik også med Gud. Han talte mange ganger og på mange måter. Men til slutt ga han seg selv gjennom sin Sønn. Profeten Jesaja sa det slik: «Si til de urolige hjerter: … Se, der er deres Gud! … Han kommer selv og frelser dere.» (Jes 35,4)

Menneskene er likevel mestere i å glemme og overse ham som er hovedpersonen.

Luis Palau forteller om den rike europeiske familien som bestemte seg for å få den nyfødte babyen døpt i den enorme villaen sin. Dusinvis av gjester ble invitert til begivenheten, og de kom kledd i aller siste mote. Etter at de hadde lagt fra seg de fine frakkene og kåpene i en seng i et rom i andre etasje, ble gjestene tatt imot på en kongelig måte. Så kom dagens høydepunkt, dåpen av den lille. Men da var det visst ingen som visste hvor det var blitt av barnet. Det ble panikk, og de lette febrilsk etter den lille. Men etter få minutter ble babyen funnet begravet under pelser, jakker og kåper. Den som skulle feires, var blitt glemt, oversett og nesten kvalt.

Det er et drastisk bilde på hva vi gjør med Jesus. Én ting er å la ham falle ut av julefeiringen. Noe annet er å presse ham ut av hele vår tilværelse og våre korte år på jorden.

Kristus kom for å kalle oss til sin rettferdighet, ikke en rettferdighet og hellighet vi kan prestere, men en som han til gi og regne oss til gode.

Barnet født i krybben er oppfyllelse av Guds plan. Jesu fødsel var ikke tilfeldig.

Jesus ble ikke født inn i en rik og fremragende familie. Han fikk ingen spesiell utdannelse, selv om Maria og Josef var bevisste foreldre som gjorde alt de kunne for den spesielle sønnen. Men han vokste opp til å ta på seg et spesielt kall: Å etablere et helt nytt forhold mellom Gud og menneskeheten.

De som skrev evangeliene og brevene i Det nye testamente, var overbevist om at Jesus ikke var noe vanlig menneske.

Hvem var Jesus? Han var Guds Sønn. Han var Guds medhjelper under skapelsen. «Ved ham har han også skapt verden.» Enda noe mer ufattelig stort står skrevet: «Han [Jesus] er avglansen av hans [Guds] herlighet og avbildet av hans vesen.» (v. 3)

Dette er altfor stort for oss å fordøye. Vi lever i en tid og en kultur som har skjøvet Gud ut over sidelinjen og har tatt opp i oss en relativistisk tenkemåte, der spørsmål om sannhet og løgn er temmelig likegyldig.

Men den kloke apologeten C.S. Lewis har påpekt allerede for et par generasjoner siden: Vi må ta en avgjørelse. Enten er Jesus den han sier han er, eller han er en løgner, og forfatterne av Det nye testamente er løgnere. Men de vitner med én røst: Når du har sett Jesus, har du sett Gud.

Jesus er en fullkommen gjenspeiling av Guds karakter.

En kvinne forteller om et julespill som en barnegruppe skulle framføre. Hun sa til barna at hvis de kom til å glemme hva de skulle si, kunne de bare si et eller annet som de syntes passet, i stedet for bare å stå der og måpe.

Alt gikk bra den store kvelden da spillet skulle fremføres, helt til de tre vise menn trådte inn. Den første lyktes bra med å si: «Lille Jesus, her er gull til deg.» Den andre var like klar da han sa: «Baby Jesus, her er røkelsen din.»

Men det gikk ikke så bra for den tredje vismannen. Han sa: «Baby Jesus, her er din …» Men så ble han taus, han kom ikke på hva han skulle gi.

Etter noen sekunders pinlige pause hvisket læreren til ham: «Si ett eller annet!»

Gutten bøyde seg over krybben og utbrøt: «Jeg skal si han ligner på faren sin!»

Full jubel – og masse ettertanke. For det er akkurat dette Hebreerbrevet sier: Jesus ser ut som - og er - akkurat som sin Far. «Han [Jesus] er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen.» (v. 3) Dette må ikke forstås som bare en ytre likhet. Men Jesus viste oss alt vi trenger å vite om Gud og hans selvoppofrende kjærlighet for alle mennesker.

Hebreerbrevet sier noe annet avgjørende stort om Jesus: «Ham har han innsatt som arving til alle ting.» Vi fatter ikke hva det innebærer, men vi skjønner at det er en ny side ved Jesu enestående posisjon.

Har du sett Jesus, har du sett Gud. Han er Gud og menneske i ett. Jesus ikke bare ligner på Gud, han er selv Gud trådt inn som et menneske.

Det fortelles en historie om Dronning Elisabeth II. Hun elsker å koble av på palasset Sandringham i Norfolk. Der trives hun med å spasere i vinden og kulda, sammen med hundene sine. Av og til går hun inn i landsbyen Sandringham for å handle. Mens hun gikk på shopping en dag, sa en lokal innbygger til henne: «Du verden, du ligner akkurat på Dronningen.» «Så betryggende,» svarte hun.

Synes du ikke det er betryggende at dronningen ligner på dronningen? Vitnesbyrdet fra dem som kjente Jesus, var at han lignet på Gud! Da Jesus gråt på grunn av Jerusalem, så ser vi Guds smertefulle sorg over dem som ikke vil vende om og tro. Da Jesus holdt små barn i armene sine, ser vi Guds egen mildhet. Da han fordømte de selvrettferdige og dem som misbrukte religion til fordel for seg selv, merker vi hva som er frastøtende for Gud. «Han er avglansen av Guds herlighet,» sier Ordet.

Enda en sannhet om Jesus:

Kristus regjerer sammen med Faderen.

Vers 3: «Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.»

Den ydmyke snekkeren som arbeidet med hendene sine, som holdt små barn i armene sine, som la hendene på spedalske og lamme, de minste og de laveste, denne ydmyke snekkeren har nå inntatt tronen sammen med Far i himmelen.

Hvorfor er dette så gode nyheter?

Johannes svarer i det første brevet sitt: «Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.» (1. Joh 2,1)

Jesus sitter på toppen av alt det skapte. Han vet hva du opplever. Han har vært her i verden, og nå er han en advokat og talsmann på dine vegne. Vi kommer tilbake til dette i neste gjennomgåelse.

De som mottok Hebreerbrevet, var opptatt av å dyrke engler. Det er ikke mindre aktuelt i dag. Derfor slår brevet fast:

Englene er lavt plasert i forhold til Jesus.

«For til hvem av englene har han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag! – og et annet sted: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg? Og når han så igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbe ham! Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild. Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettferds stav er ditt rikes kongestav.» (Vers 5-8)

Fordi Jesus er så stor, blir det så galt å dyrke engler i stedet for Jesus. Engledyrkelsen er allmenreligiøsitetens tumleplass. Paulus skrev: «La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse.» (Kol 2,18) Jeg er skeptisk til ethvert religiøst miljø som er mer opptatt av engler og helgener enn av Jesus.

Englene fins. De er gitt for å stå til tjeneste for dem som tror. Vers 14: «Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?» Men de er bare småtteri i forhold til Kongesønnen Jesus.  Jesus er mye større enn englene.

Jesus ble riktig nok for en kort tid plassert lavere i rang enn englene. Det sies i kap 2, vers 9 i Hebreerbrevet: «Men han som for en kort tid var satt lavere enn englene, Jesus, ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.» (Heb 2,9) Jesus steg dypt ned, dypere ned enn både engler og mennesker.

Hva er å smake døden? En forkynner sa det slik: Får du en geværkule i hodet, dør du fort og nærmest smertefritt. Men hvis du er utlevert til å dø en pinefull død, som Jesu død på korset, da smaker du døden. Da opplever du hvor vond den kan være. Da ønsker du at døden skal komme fortest mulig og befri deg fra smertene.

Slik døde Jesus. Hvorfor? For å sone syndene våre. Det nye testamente forteller at Jesus Kristus, som gjenspeiler Guds herlighet, uttømte seg selv og ble et medlem av den menneskelige familien. Ikke bare det. Han smakte døden på vegne av oss. Han kunne ha engasjert ti tusen engler til å redde ham ut av påskedramaet. Men han drakk lidelsens beger helt ut, for han ville fullføre det han var sendt for. Vi har hørt det budskapet så ofte at vi ikke lenger oppfatter det. Budskapet er så radikalt og livsviktig at den onde gjør hva han kan for å forkludre det for oss. Enten er budskapet sant, eller det er ikke sant.

Men hvis det er sant, så betyr det ikke bare at Jesus er stor og enestående. Det betyr også at du og jeg har stor betydning. For ingen finner på å smake døden for betydningsløse skapninger.

Derfor må du ikke tenke smått om deg selv. Om du er ung eller gammel, mann eller kvinne, fattig eller rik, foraktet eller velsett, har lykkes med ting, eller synes det meste er mislykket i livet ditt – så har du stor verdi. Kristus forlot sin kongelige trone for å gi livet sitt på vegne av deg. Han tenker stort om deg. Han har gjort seg til ett med deg, som det du er, et virkelig menneske. «For både han som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av én. Derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre.» (Heb 2,11) Du er blitt en bror og en søster av Jesus!

En far var forenet med en sønn. Dette er fortellingen om det som hendte på korset. På grunn av det Kristus har gjort for oss, er vi gjenforenet med Gud. Vi ble brakt inn i et nytt forhold til vår Skaper. Vi hører hjemme i Guds familie. Du hører Kristus til.

Jeg har lest om ei jente som skriver dagbok. På forsiden hadde hun tegnet et portrett av faren sin og skrevet nøyaktig navn, adresse og telefonnummer. Da hun ble spurt om hvorfor, svarte hun at hun nylig hadde sett en film om det å miste hukommelsen. «Hvis jeg noen gang skulle glemme hvem jeg er, vil jeg at alle skal vite hvem jeg tilhører.»

Å tilhøre noen er viktig. Å vite hvem jeg tilhører er enda viktigere.

Er du døpt i Jesu navn, og tror du på ham og bekjenner deg til hans navn, så er du et Guds barn. Du hører hjemme i Guds familie. Vi hører til fordi Jesus sier at vi hører til. Vi er hans brødre og søstre på alle mulige måter. Vår sanne Far er Gud, og han har tatt oss opp i sin familie.

Hebreerbrevet kaller Jesus «troens opphavsmann og fullender» (Hebr 12,2). Ordet opphavsmann kan også bety pioner eller stifinner. Mange slags bilder kan utledes av dette. Han er pioneren som ble sendt til oss for å vise veien gjennom dette livet til det neste. Han leder oss på pilegrimsferden mot det evige målet.

Jesus ble for en kort tid plassert lavere enn englene. Men dette ordet er også uttalt om menneskene. Men vår evige bestemmelse er å bli større enn englene, og det er større enn vi kan forestille oss. Vi er mennesker født til å bli Guds barn, og det blir vi om vi tar imot barneretten og blir født på ny ved troen på Jesus. Vi har et stort mål for livene våre og store muligheter. Jesus er så mye større enn alt vi kan tenke oss. Slik skal det evige livet også bli så mye større enn vi kan forestille oss.

OPL293