Hvordan behandler du eselet ditt?
Bileam burde jo ha gått i bakken av sjokk og skam når eselet snakket til ham, men han var nok for sint til det. Han truet eselet, men det svarte tilbake: "Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på all din tid like til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slik mot deg?" Han sa: "Nei!" (v. 30).
Jeg har mitt eget "esel" som har båret meg trofast hver dag gjennom livet; nemlig kroppen min. Hvordan behandler jeg den? Pisker jeg den med ord om at den er stygg, ubrukelig eller til hinder? Eller dyrker jeg den og gir den plassen på tronen i livet mitt? Eller behandler jeg den som Guds gave og livsledsager, snakker vennlig til og samarbeider med den? Hva hadde kroppen min sagt hvis Gud ga den menneskespråk?
Bileams esel så noe som Bileam ikke gjorde og beskyttet ham, kan vi lese (23-27; 33). Vi gjør lurt i å lytte til det kroppen vår prøver å si. Den har en grunn til å reagere som den gjør, og alt blir så mye bedre når vi samarbeider!
Ja, hvis du, som jeg og som Bileam, har pisket eselet – eller kroppen – så trenger vi å be Gud om tilgivelse for det. Det kan vi gjøre i dag, og så kan vi velge en ny vei. En vei og en måte å leve på der vi samarbeider med kroppen, der vi spiller på lag og sammen gjør hverandre gode!
Av Eli Fuglestad.
TFT 873.
