Gjemmer jeg på det onde?
Paulus snakker om den rene kjærligheten som er som Gud og som er fra Gud og som vi skal ligne. Jeg har lest ordene mange ganger og tenkt at jeg ikke er en som gjemmer på det onde. Men plutselig viste Gud meg at jeg hadde gjort nettopp det.
Ikke bevisst, ikke for å være ond. Men fordi jeg ikke klarte å reagere da ting skjedde eller å sette ord på det høyt for å kunne bli ferdig med det. Det førte til at jeg lagret det inni meg i stedet, og dyttet det langt ned - helt til det ble så fullt, at det presset seg fram igjen og ikke lot seg stoppe.
Kjærlighet er noen ganger faktisk å reagere, og kjærlighet henger nøye sammen med sannhet, sier Bibelen (Gal.6,1; Ef.4,15; Hebr.12,6). Vi trenger å si fra når noe sårer, av omsorg for oss selv, men i neste omgang er det også omsorg for de rundt oss. For ved å bli korrigert, får vi alle muligheten til å be om tilgivelse og endre oppførsel, så nye sår kan unngås.
Har du også vært en som bærer på det onde, i stedet for å si ifra, i stedet for å stå opp for deg selv? Da skal du vite at det går an å lære seg å si ifra, vi kan øve oss på det, slik at vi kan få ting mer ut av systemet, men på en god måte som gjør at de andre kan ta imot det og lytte til oss. Da kan vi legge det bak oss, slik som kjærligheten gjør.
Av Eli Fuglestad.
TFT 867.
