Trøst som feiler

Job hadde mistet alt han eide: helsa og ungene. Hvorfor ble det så feil når vennene hans prøvde å trøste ham?

Jobs venner så på lidelse som straff fra Gud. Når Job var blitt så knust, måtte det skyldes en stor synd han hadde gjort. De kjente ham som en god og rettskaffen mann, og ble nok sjokkert over det som skjedde og lurte på hva i all verden var det for galt han hadde gjort. Men Job visste ikke om noen synd han hadde gjort. Tvert om.

Det rokket ved hele gjengjeldelsesprinsippet, og gjorde Job svært forvirret over Gud som han trodde han kjente. Dette førte til steile fronter mellom han og vennene. Vennene prøvde å finne ut av den skjulte synda, og Job holdt enda mer fast på sin uskyld.

Som lesere vet vi at nettopp Jobs renhet var grunnen til prøvelsen, som det står (kap.1 +2). Det er verdt å tenke på i forhold til egen eller andre troendes lidelser. De kan skyldes at Gud er i ferd med å rense troen, og er dermed en bekreftelse på at det er tro og liv der, sier Bibelen (Joh.15:2; 1.Pet. 1:6-7)!

Å, det er ord som kan være viktige å ta med oss inn i hverdagen og i møte med hverandres lidelser, dette med å finne årsaken, dette med å finne skylda til at det er blitt så galt. Og kanskje er det nødvendig noen ganger, men først av alt så trenger vi å løfte fokuset over på Gud. Hva er det Han ser her som vi ikke ser? Og kan det være at Han er i ferd med å rense troen, og ikke straffe?

Av Eli Fuglestad. 

TFT 789.