Dåp og ånd, tilgivelse og påfyll
Johannes døpte med vann, men proklamerte at Jesus skulle døpe med Ånd, kan vi lese (1,33). Og Jesus døpte med Ånd, men Han nevner vannet også. Begge er nødvendige for å ta del i Gudsrikets liv. Jeg vet ikke om vannet er mest for å gjøre det visuelt og konkret for oss. Paulus skriver om gjenfødelsens og fornyelsens bad ved Helligånden, som Gud "rikelig øste ut over oss" ved Jesus (Tit. 3,5-6). Jeg ser for meg hvordan vann øses ned over meg, som et bilde på hvor raust og rikt Gud øser ut av sin Ånd og nåde. Og jeg kan få la det strømme og ta imot.
Badet, eller dåpen, er et bilde på den nye fødselen. Etterpå trenger vi bare den daglige tilgivelsen som Jesus beskrive som å vaske føttene og ikke hele kroppen (Joh.13,10). Ånden derimot trenger vi å bli fylt av igjen og igjen, det er ikke en engangshendelse (Ef.5,18). Og vi blir fylt av Ånden når vi gir Ham plass i hverdagen, når vi gir Ham plass i livet, og når vi velger en ydmyk posisjon. Og resultatet, sier Johannes, er at lovsangen og takken stiger (v. 19-20)!
Så trenger vi altså å ta imot to ting når vi tror på Jesus. Vi trenger å ta imot dåpen, og vi trenger å ta imot Ånden. Og etterpå, når vi lever det nye livet, så trenger vi den daglige tilgivelsen og det daglige påfyllet av Ånden. Og ta med deg også, da, ordene om at dette øser Gud rikelig ut over oss. La oss åpne oppmerksomheten vår mot Helligånden og ta imot!
Av Eli Fuglestad.
TFT 811.
