Det er nåde å få bidra
Kjenner du deg igjen i disse ordene? Er du blant dem som har vært med å bære byrden og belastningen i arbeidet med menigheten og med misjonen? Nå er du sliten, og så ser du nye komme inn og liksom skummer fløten; hadde ikke du fortjent mer enn de etter alt du har gjort?
Verset er fra en lignelse Jesus fortalte om Guds rike. Landeieren betalte alle samme lønn, uansett hvor mange timer de jobbet. Vi reagerer nok instinktivt på urettferdigheten i det. Er så Gud urettferdig? Skulle de første ha forhandlet seg fram til høyere lønn hvis de hadde visst bedre? Det er helt feil fokus!
Å bli invitert av Gud til å være med i arbeidet Hans, er nåde og en glede! Det er også omsorg, for alternativet er ikke å gjøre noe i det hele tatt (v. 7), og det er ikke godt. Den store belønningen vi alle får til slutt, kan uansett ikke bli større: evig liv i glede og fred på den nye jorda (Matt. 25,34; Åp. 21,1-4)!
La oss ikke klage til Gud over byrden av det arbeidet vi har gjort, men snu på det. Og se på den nåden og gleden det er. Tenk, at vi faktisk får være med å gjøre en oppgave, å gjøre et godt arbeid for Guds rikes framgang – det er stort, det!
Av Eli Fuglestad.
TFT 733.
