Å gå i egne tanker

Sixteen Miles Out/Unsplash

"Hele dagen rakte jeg hendene ut til et trassig folk som gikk fram etter sine egne tanker på veier som ikke var gode." Jes 65,2

Verset før vitner om det samme: "Jeg hadde svar for dem som ikke spurte, jeg var å finne for dem som ikke søkte meg. Til et folk som ikke påkalte meg, sa jeg: "Her er jeg! Her er jeg!"." Ja, sånn er Herren. Hvordan er vi? Vi er kanskje ikke trassige, men hvor mange av tankene våre blir Han involvert i? Går vi helst i våre egne tanker og følger dem? Hva med når det dukker opp noe vi trenger svar på? Husker vi at vi kan spørre Herren? Jeg mener ikke dettesom anklager mot deg, men som bevisstgjøring. Hjelpa er nemlig så nær!

I 5. Mosebok står det så fint: "Disse budene som jeg gir deg i dag, er ikke for vanskelige eller fjerne for deg. Nei, ordet er deg ganske nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det." (30, 11+14). Herren ønsker et fortrolig og intimt forhold med oss (Sal. 25, 14). Han venter bare på at vi skal komme! Og også i dag, også til oss, rekker Herren ut hendene og så sier Han: «Her er Jeg! Her er Jeg!»