Å anta eller å spørre

Det er et godt og viktig spørsmål Jesus stiller, og et eksempel for oss alle. Bartimeus som Han snakket med, var blind, og det var synlig, men Jesus som er allvitende, spurte likevel. Det viser respekt og ivaretar verdigheten til Bartimeus. Da jeg var kronisk syk, ville mange be for meg. Og det var omsorg som lå bak. Men mange glemte å spørre meg. De tok det som en selvfølge, at de visste hva jeg ønsket og trengte. De første gangene sa jeg ja av hensyn til den andre. Men det føltes faktisk som et overtramp mot meg selv. Etter hvert lærte jeg å takke høflig nei og ba dem heller om å løfte meg fram i bønn når de var alene med Herren.

Å anta at en person som for eksempel kommer på et møte i rullestol, at den alltid er lei seg eller ønsker forbønn eller helbredelse, er uheldig. For det går an å være fri uten å være frisk. Og motsatt: et såret hjerte som trenger helbredelse, synes ikke på utsiden nødvendigvis. Så det å spørre "Hva ønsker du?" framfor å anta, det er et godt sted å starte, uansett hva som er synlig. Ta med deg disse ordene i dag, og hør Jesus som spør deg: «Hva vil du Jeg skal gjøre for deg?» Og ta det også med deg videre ut til andre, og spør de rundt deg: «Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?»

av Eli Fuglestad

TFT506