Når menneskesønnen og Gudesønnen møtes

Verset peker på Jesus og minner om at Han var sann Gud (v. 1) og sant menneske. Altså 100 % Gud og samtidig 100 % menneske. Egentlig en umulighet, men ingenting er umulig for Gud (Luk. 1, 37). Jeg hørte en gang en prest som leste et nydelig dikt skrevet på 300-tallet, tror jeg det var, "Hvis Han ikke var menneske". Det peker på Jesu kombinasjon av menneskelighet og guddommelighet. For eksempel, så sov Jesus i båten – som et menneske, men Han hadde makt over vind og bølger når Han truet stormen og stilnet den (Matt. 8, 23-27). Han gråt ved Lasarus grav – som et menneske, men som Gud ropte Han ham levende ut av graven (Joh. 11, 35-44). Jesus hadde sår på kroppen, som Tomas ville røre ved. Det var Jesus som menneske. Men Han ble tilbedt som Herre og Gud, (Joh. 20, 26-28).

Også vi møter både Menneskesønnen og Gudesønnen. Han har medlidenhet med oss i vår svakhet, sier Bibelen (Hebr. 4, 16-18), men har også kraft til å forvandle oss og enhver situasjon (2. Kor. 9, 8; Ef. 3, 20; Fil. 4, 21). Det er et viktig perspektiv å ha med seg! Så hvem er det du møter først og fremst, i dag? Er det menneske Jesus som taler til deg? Eller er det Han som er sann Gud?

av Eli Fuglestad

TFT449