Joh. 1, 12

Et vers som oser av fred, syns jeg! I dette kan vi få hvile. Mye kan sies om dem som ikke tok imot Ham, og om dem som heller ikke i dag tar imot Ham. Men - hver den som tar imot Jesus, blir gitt retten til å være Guds barn!  

Hva innebærer det? Hvis vi ser på Johannes 14, så er alternativet å være som foreldreløse barn (v. 18). Det skjønner vi er ikke bra. Selv om de skulle ha andre og gode omsorgspersoner, skjer det ofte at de strever med en gnagende følelse av å være forlatt og en uro over å ikke kjenne røttene sine, og gjennom dem kjenne seg selv. Og har en ikke gode omsorgspersoner heller, så er det hvert fall vanskelig å være foreldreløs.

Som Guds barn så har vi en Far som sørger for oss (Matt. 6, 32), som har omsorg for oss (1. Pet. 5, 7) og som vi kan rope til som små barn: "Pappa!" (Rom. 8, 15). Vi vet hvem vi slekter på og hvem vi har identiteten vår fra (Kol. 3, 10). Og jeg vet ikke med deg, men jeg vil bli som Gud Pappa når jeg blir stor!  

TFT231

av ELi Fuglestad