2. Kor 1,4

Er det ikke fint? Det er mange årsaker til nøden, både vår egen og andres, og årsakene kan være onde. Men hensikten, den er alltid god: trøst fra Gud! Og den er ment å deles! Israelsfolket i Egypt ble spart for noen av plagene som rammet landet som straff for Faraos hardhjertethet (2. Mos. 8,22; 9,4; 9,26; 10,23;), men ikke for resten. Som kristne blir vi også noen ganger spart for lidelse, men ofte ikke. Hvordan kan vi ha opplevelse av Guds trøst eller medfølelse med andre som lider, hvis vi ikke har kjent det på kroppen selv..?

Det finnes fortsatt hendelser som er meningsløse. Men Gud som skaper av ingenting, kan skape en mening i det meningsløse! Og den trøst vi altså får i vår nød, er til å deles med andre i deres nød. Sorg og smerte har likhetstrekk om situasjonen ellers er ulik. Hvordan har Gud trøstet deg? Og hvordan kan du trøste noen i dag?

av Eli Fuglestad

TFT174