Fil. 4, 6

Det står ikke at vi ikke skal BLI bekymra, men at vi ikke skal VÆRE, altså ikke bli værende bekymra. Å bli bekymra er naturlig, det er et tegn på at vi har omsorg for noe/noen. Og det er en overlevelsesstrategi; hvis noe truer, hva skal vi gjøre? Det skal vi slippe å kjempe med. 

 Når vi blir bekymra, har verset løsningen for at vi ikke skal forbli bekymra: legg alt fram for Gud i bønn med takk! Grammatisk brukes en form som betyr "en kommando om å gjøre noe, gjerne i fremtiden (..), en vedvarende eller gjentakende handling" (Ordboka). Dette skal altså være den nye vanen vår! Vi har tross alt en Far i Himmelen som vet alt og kan alt, er mektig til alt og som elsker oss! Der er flere gode vers i Bibelen som kan minne oss på det. Lag deg en ny vane; å ikke forbli bekymra. Men når du blir det, legg alt du har på hjertet frem for Gud. Be, og glem ikke å takke!