Romerne 8,1

Paulus har nettopp skrevet om den indre kampen han kjempa, dette med at han ikke gjorde det han egentlig ville, og samtidig gjorde det han ikke ville. Å tro at man blir feilfri når man blir kristen, er altså langt fra sannheten. Den kampen Paulus kjempa, kan vi alle kjenne oss igjen i. Som han sa: "Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men..." (7, 22-23a). Og så slår liksom hverdagen inn.

Poenget med dagens vers er at, på tross av dette, så er der likevel ingen fordømmelse for den som er i fellesskap med Jesus. Det at vi feiler og svikter er altså ikke nok til å felle en dømmende dom (Joh. 3, 18)! Cluet er fellesskapet med Kristus Jesus. Og når Paulus bruker begge navnene, tror jeg det er for å poengtere at det er ikke bare Jesus fra Nasaret, et forbilde eller en profet, men Kristus, den utvalgte Frelseren, Guds Sønn. I fellesskap med Ham, blir du og jeg frikjent! Det er nåde! Så ta med deg ordene i dag, at der er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.