Som du vil, Far!

Ja, han kjempet i bønnen. Så bøyde han seg for den Allmektiges vilje. Vi har mye å lære av dette – om Jesu kjærlighet, og om hvordan vi skal tenke om vi selv står foran store prøvelser på livsveien.

Vi leser fra Matteusevangeliet, kapittel 26, vers 36 til 45:

«Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be!

Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham. Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg.

Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.

Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg! Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

Så gikk han bort og ba for andre gang: Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!

Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.

Og han lot dem være, og gikk igjen bort og ba for tredje gang med de samme ordene.

Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere? Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.»

På hellig grunn

Vi står på hellig grunn når vi lever oss inn i det som fortelles her. Faderen, Sønnen og Ånden er ett. Likevel er de tre personer. Hva er det som foregår? En brytning i Guds eget hjerte. Kjærligheten krever et offer som er så stort at selv Guds egen Sønn vegrer seg. Han er preget av sorg og angst.

At gjerningen å overgi seg til døden er nødvendig, skjønner vi når vi leser om hvor små, hjelpeløse og svikefulle disiplene er. De aller nærmeste vennene sovnet tre ganger, mens Mesteren kjempet sin aller vanskeligste bønnekamp i tre runder. For en kontrast!

Vi er ikke noe bedre enn disiplene. Jesus sa til dem, og dermed til oss: Bli hos meg! Våk i bønn! Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.

Hva er det Jesus har angst for? Han kaller det et beger. Ellers i Bibelen blir dette brukt som symbol på vrede, et vredens beger, eller velsignelse, et velsignelsens beger. Begge betydningene er inne i bildet her. Guds vredes beger ble øst ut over Jesus på grunn av slektens opprør mot Gud. Da begeret var uttømt, ble det et velsignelsens beger, et drikkekar med frelse for alle som tar imot i takk og tro.

Vi skjønner det var et uhyre viktig beger. Men et svært krevende beger.

Er det ikke interessant at den første bønnen fra Jesus inneholder et spørsmål om hva som er mulig? – Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi, sa han.

Hva er mulig i bønn?

Vi kan legge alle ting fram for Gud i bønn. Det viser Jesus selv at vi kan. Paulus skrev det samme i Filipperbrevet: «La i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.» (Fil 4,6) Det er mulig å nevne alt for vår Far i himmelen.

Bønn er ikke en mekanisk, religiøs aktivitet. Bønn er en relasjon, et åpent, hjelpetrengende hjerte, et personlig forhold til Gud. Det lærer vi av hvordan Jesus ba her.

– Far, sier han. – Dette er viktig, det er noe personlig jeg vil legge fram for deg. Det handler om noe i den nære familien vår. Pappa, vi har med et alvorlig familieproblem å gjøre. Begeret du ber meg drikke, er bittert, og jeg har mest lyst til å sende det videre. Vi må snakke om dette! Hjelp meg!

Jesus ber som menneske, men handler som Gud. Som menneske lærer han oss at vi kan legge fram for Gud alle ting. Men som Gud lærer han oss at det fins noe vi ikke kan vente av bønn. For bønn er ikke magi. Bønn er ikke manipulering. Det er enkelte ting Gud ut fra sin natur ikke kan eller vil gjøre. Du kan ikke vente at han alltid vil tilfredsstille deg. Han vil som regel ikke gi det første og enkleste du kommer på å be om.

Det er som om Gud svarer sin egen sønn: «Jeg er lei for det, men det er ikke mulig å sende dette begeret videre. Takk for at du snakker med meg om det som ligger tungt på deg. Jeg skal gi deg styrken du trenger. Vi må gå videre sammen på denne veien.»

Jesus ba først om at begeret må gis videre. Men det var ikke slutt med det. Jesus kom igjen for andre gang og sa: «Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!» All sann bønn fører fram til en overgivelse, som kommer til uttrykk i dette: Skje din vilje! Jesus ba ikke om at Gud måtte bøye sin vilje slik at den ble ett med hans. Han ba om at hans egen vilje måtte være på linje med Guds vilje og stå fast i det.

Det fins en Guds vilje.

Den er ikke så skjult som vi av og til later som. Det er Guds vilje at alle mennesker i verden skal bli frelst. Det er hans vilje at Riket skal komme på jorden, liksom det allerede har seiret i himmelen. Det er Guds vilje at ikke én av de aller minste skal gå til grunne. Det er Guds vilje at det gode skal seire over det onde. Det er Guds vilje at rettferdigheten skal være «som en alltid strømmende bekk». (Amos 5,24) Det er Guds vilje at du og jeg lærer å elske vår neste på samme måte som vi elsker oss selv. Det er Guds vilje at du og jeg hører ropet fra de trengende. Vi vet vel atskillig mer om Guds vilje enn vi egentlig er villige til å følge. Guds vilje er ikke noe mysterium. Problemet er hva min egen vilje er villig til. Det skaper vanskene.

Hva er Guds vilje for meg? Hva gjør Gud der jeg er, hvordan kan jeg bli en Guds medarbeider der jeg er? Hvordan kan jeg passe inn i Guds plan? Vi har lett for å be om et slags veikart. Jeg har lyst til å få se enhver sving og enhver bakketopp for resten av livet mitt. Men Gud gjør det ikke på den måten.

Gud er ikke interessert i veikart, han ønsker seg en nær, personlig kontakt. Han kan og vil forandre mennesker og forhold. Men like ofte forandrer han i bønnen meg som skal leve videre i disse forholdene – sammen med disse menneskene.

Jeg spør Gud: Kan du gi meg noen retningslinjer? Kan du fortelle meg hvor jeg skal gå? Gi meg noen oppskrifter underveis.

Men Gud sier: Hopp inn, sett deg her ved siden av meg. Du trenger ikke styre, bare sitte på. Jeg skal fullføre min gjerning for deg. (Sal 138,8)

Jesus sier: Bare følg meg!

Jeg spør: Hvordan vil det bli lenger borte langs veien? Jesus svarer: Bare følg meg. Vi tar ett skritt om gangen. Dette er dagens skritt. Neste skritt ser du i morgen.

Det fins virkelig en Guds vilje, og den kan du bli kjent med.

Etter mange år med ønsket om å tjene Gud, har jeg ikke alltid gått dit jeg hadde tenkt, men jeg tror jeg har kommet dit jeg skulle være.

Det gjelder livet ditt også. Bare be: «Herre, hva du ønsker, hvor du ønsker, når du vil … det er det jeg også vil.» Når du er klar til å overgi deg på den måten, da blir du fri. At du har et ønske om å glede Gud, det gleder Gud. Og Gud vil ikke svikte sine egne. David øste av sin livserfaring: «Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg.» (Sal 23,4)

En erfaren kristen sa det slik: «Jeg blir ikke skuffet om noen av bønnene mine forblir ubesvart. Hvis enkelte av dem var blitt besvart, ville jeg hatt alvorlig tvil om Guds visdom. Jeg er takknemlig for at Gud av og til sier «nei». Dette er en av måtene han uttrykker sin kjærlighet på.»

Ja, det er et godt vitnesbyrd. Men står du midt oppe i en vanskelighet, og du spør Gud: Er det mulig å lede meg en annen vei? – da blir det ikke lenger så enkelt. Da kan du få din egen Getsemane-opplevelse.

Våk og be

– Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! sa Jesus. I grunnteksten kan ordet for «fristelse» like gjerne bety «prøvelse». Jesus sto foran en prøvelse han ønsket å unngå. Men han var villig til å gå inn i den. For disiplene var fristelsen å sovne, sløve og slutte å be. Der er også vi i faresonen. Vi har mistet kontakten med andre når vi sover. Du må pleie kontakten med Gud ekstra godt når du havner i prøvelser og fristelser!

To røster hører vi i hverdagen: «Hvorfor ikke?» og: «Hvorfor bry seg?» Hva er i veien for at jeg prøver noe nytt? Hvorfor ikke smake litt på det som en trangsynt kristendom har advart mot? Hvorfor bry seg, det er da bare noe bittelite?

Prøvelsen kan også komme i en annen versjon. Du ba for en kjær som var blitt syk. Men det ble ingen vending. Du ble stående ved en grav og spørre: Er du egentlig god, Gud? Kan jeg stole på løftene dine?

Jesus sa til Peter: «Jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte.» Slik ber også den gode Mesteren for deg i dag, at du ikke faller når du møter fristelsen til å si Gud farvel. At du ikke gir opp når prøvelsen blir for tung og langvarig.

Mange har lært å be oppriktig denne bønnen gjennom årene: «Gud gi meg indre ro til å godta det jeg ikke kan forandre, mot til å forandre det jeg kan forandre, og gi meg visdom til å skjønne forskjellen.»

Tenk på alle åndelige brødre og søstre som i kirkens historie har stått fast på det gode og rette gjennom fristelser og prøvelser. Augustin, kirkefaderen i oldtiden, sa det slik: «Uten fristelser får ingen Guds kjempe leve. For ingen får seierskronen uten å seire. Og ingen seirer som ikke kjemper. Og ingen kan kjempe uten at han angripes.»

Er prøvelsen blitt for tung?

Kanskje jeg snakker til noen i dag som synes fristelsen er krevende eller prøvelsen er blitt for tung. Stormer det inne i hjertet ditt, eller i omgivelsene dine?

Det er bedre å være med Kristus i stormen enn i stille vann uten ham.

Gud fører oss av og til ut på dypt vann, ikke for å drukne oss, men for å rense oss.

En mann ba slik: «Din vilje. Ikke noe mer. Ikke noe mindre. Ikke noe annet. Amen»

«Fullfør så din gode vilje,
Herre, i og ved meg, du.
Så skal ingen makt oss skille,
Ingen glede, ingen gru.
Hjertet legger dette til
Midt i døden: Som du vil!»

OPL282