Kol 3.13b

Hvordan har Herren tilgitt meg? Deg? Jeg er sikker på at vi alle kjenner på at Han har tilgitt raust og nådefullt, uten bebreidelser og med kjærlighet. Sånn er det eksemplet vi skal følge. Å tilgi er ikke å glemme eller å si at det var ikke så ille. Å tilgi er å si at likevel og uansett, så gir vi fra oss retten til å hevne og retten til å holde dette opp mot den andre. Å tilgi er et valg, som man kanskje må gjenta for seg selv gjentatte ganger, og så følger følelsene etter.

Hevnen og straffen overlater vi til Gud, og det kan vi gjøre i trygg forvissning om at Han SKAL hevne, som det står i Nahum 1 (v. 2-3). Og derfor kan vi som Paulus også sier i Kolosserbrevet, kle oss i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet (det ligger altså ikke naturlig i oss, men vi kan velge å "ta det på") og strekke oss langt, så vi bærer over med hverandre (v. 12-13). Jeg trenger at du er rause med meg. Da gjelder det for meg å være raus med deg. Herren velsigne deg og ditt!