2. Kor 12. 9

Jeg vet ikke hvorfor vi mennesker så ofte stritter imot dette å være svak. Kanskje har det med overlevelsesinstinktet å gjøre? Den svakeste dør, heter det jo. Og kanskje stemmer det på flere måter? For når vi innrømmer at vi er svake, så dør vi bort fra arrogansen og stoltheten. Det åpner for muligheter! Både får Guds nåde og kraft rom til å slippe til, men det skaper også nærhet til andre mennesker.

Guds nåde, det vil si Hans gunst, velvilje og vennlighet, er nok. Det har vi Herrens eget ord på. Det gir oss trygghet nok til å våge og være svake. Og når vi våger det, vil vi oppleve at nåden er sterk nok! Ha en velsigna dag i nåden!