Vandre i Kristus, Kol 2

En kvinne i Vest-Afrika hadde blitt frelst og berget av Jesus, og så ba hun om å bli ledet til å tjene ham som sin nye Herre i livet. Hun var overveldet av takknemlighet for nåden. Men hvordan kunne hun gjøre noe for Jesus? Hun var sytti år gammel og blind, hadde ikke noe skolegang, så hun trodde ikke hun kunne bidra med så mye. Men hun hadde fått en fransk bibel, og den tok hun med til misjonæren og spurte om han kunne streke under med rødt ordene i Johannes 3,16. Jo, det kunne han, og misjonæren ble nysgjerrig på hva hun nå hadde tenkt å gjøre.

Kvinnen tok med seg Bibelen og satte seg utenfor gutteskolen hver ettermiddag. Da skoledagen var slutt, ropte hun på en gutt eller to og sa til dem: «Vær så snill og kom hit, gutter. Kan dere fransk?» Stolte og glade sa de at det kunne de. Da sa hun: «Kan dere lese for meg det som er understreket med rødt i denne Bibelen?» Da de hadde gjort det, spurte hun: «Skjønner dere hva det betyr?» Da svarte de ofte: «Nei, det vet vi ikke.» Dermed begynte hun å fortelle dem om Jesus. Trofast lot hun nye gutter lese for seg. Resultatet var at 24 unge menn ble prester på grunn av tjenesten denne blinde kvinnen gjorde. Lyset fra Kristus i henne skapte lys hos utallige unge.

Rotfestet og oppbygget

Vi leser fra Kolosserbrevets 2. kapittel, fra vers 6: «Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herren, så vandre i ham, rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk.»

Her bruker Paulus flere bilder etter hverandre. Først snakker han om å ta imot en gave, en gave som virkelig forvandler mennesker. Deretter snakker han om å vandre i Herren Jesus. Da sammenlignes livet med en gåtur, en reise, der hver dag og hver uke er som en ny etappe. Og det gjør vi i tett kontakt med Jesus.

Straks etter bruker han bildet av å være rotfestet. Noen planter, som løvetannen, har en kraftig rot, godt festet i jorden. Jeg snakket en gang til unge om å være løvetannkristne, med et sterkt rotsystem. Bildet slo ikke godt an blant hageelskere, men det illustrerer hva Paulus vil ha sagt: Ha et godt rotsystem i forhold til Jesus.

Et annet bilde her er å være bygd på en solid grunnmur, at vi er grunnfestet i troen. Det minner om Jesu lignelse om å bygge huset sitt på fjell og ikke bare på sand. Da står en støtt når stormene i livet bryter på.

Som Guds folk er vi pilegrimer på vandring, planter i vekst og en bygning under konstruksjon. Og Paulus avslutter dette oppsummerende verset med at vi kan være rike på takk – vi har stor grunn til å takke for en så stor nåde som det er å være en kristen. Livet kan føre oss opp i mange forhold, men vi kan lære å være takknemlige, vi kan velge å takke i alle forhold. Alt blir mye lettere da.

Skjerpe tankene og våkenheten

Men med vers 8 er vi over i et annet landskap. Nå handler det ikke om tro og følelser, tillit, glede og trygghet, men om å skjerpe tankene og våkenheten. Det er ingen motsetning her, for hva vi tenker, vil bestemme hva vi tror.

«Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus.»

Bakgrunnen for disse ordene var at falsk lære holdt på å gripe om seg i menigheten. Det var bra at hedninger var blitt kristne, men noen av dem tok med seg hedensk, filosofisk tankegods inn i forsamlingen. De hadde problemer med å legge bak seg vrangforestillinger. De var opptatt av åndsvesener i elementene, grunnkrefter som styrte verden. Nei, sier Paulus. Pass på at dere ikke blir tatt til fange av hedensk visdom. Dere blir utsatt for åndelig lureri.

Det var en del av barnelærdommen i verden å ta opp i seg menneskelige tradisjoner. Men de som bryter med evangeliet, må dere ikke la dere fange inn av. For dere vandrer jo med Kristus, sammen med Kristus og etter Kristus. Og da trenger dere ikke noen åndelig kraft eller visdom ved siden av ham.

Hele guddommens fylde bor i ham

Begrunnelsen kommer fra vers 9: «For i ham bor hele guddommens fylde legemlig. Og i ham er dere blitt fylt, han som er hodet for enhver makt og myndighet.»

Jesus har makten, han er hodet i skaperverket. Alt stort ved Gud har tatt bolig i Jesus. Grunnkreftene i verden er ingenting i forhold. Kristus er alt dere trenger. Dere hører ham til nå. Ikke la dere styre av denne verdens barnelærdom.

Dette må ikke sies på en måte så vi undervurderer ondskapen i den tiden vi lever i. Det finnes naturlige forklaringer på sykdom, barnemishandling, krig og grusomheter. Vi skal ikke som kristne argumentere mot slike forklaringer. Men vi vet at lidelsene i verden også har en åndelig dimensjon. Derfor ber vi for syke og alle som lider. Vi forstår ikke alt, men vi kan legge alt fram for ham som når det kommer til stykket, er Herre over alt.

Poenget er at kristne ikke skal føle seg bundet av all slags mirakelkurer som lover helse og framgang, men som bygger på religiøse ideer og menneskeskapt filosofi. Se på alt som selges av alternativ litteratur i en vanlig bokhandel. Det kryr av guruer som vil føre deg inn i avhengighet at noe annet enn Kristus. Ta vare på friheten i ham! Tro ikke at binding til menneskeskapte regler og forskrifter sikrer deg lykke og framgang.

Tenk på hva du eier

Overfor verdens sterke makter og alt som kan kaste tvil inn i bevisstheten vår, blir vi styrket av å tenke på alt vi eier ved å tro på Kristus, vers 11:

«I ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse, idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft – han som reiste Kristus opp fra de døde.»

Paulus nevner omskjærelsen, den jødiske skikken med å omskjære guttebarn på den åttende levedagen. For Kristus-etterfølgerne er den erstattet av noe annet: Dåpen. Omskjærelsen ble bare foretatt på gutter. Dåpen fikk både menn og kvinner del i. Den symboliserer en begravelse av det gamle livet, der vi er underlagt loven, synden og døden, og en oppstandelse til et nytt liv sammen med den Kristus som nå lever i all evighet. Den kraften som reiste Kristus opp fra de døde, er nå gjort tilgjengelig for alle som tror på Kristus. Apostelen utlegger dette slik, vers 13:

«Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser.» Da fikk tilgitt alle overtredelser og synder på grunn av Jesu forsoning på korset, fikk vi et nytt liv.

Utslettet skyldbrevet

Vers 14: «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.» Det betyr at papiret som forteller om alle våre synder, ødela han. Han fjernet det ved å nagle det til korset. Dette har du hørt, og jeg håper du har grepet det.

Men Jesu seier har enda større følger, vers 15: «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.» Dette betyr at alle slags bud og krav, og alle onde makter som står bak slike bud og binder oss, har mistet sine maktmidler, sine våpen. Det er som om Jesus gjør narr av dem ved å vise hvor ynkelige de er. Døden på et kors ble av verden sett på som et knusende nederlag. Paulus sier det er motsatt: Der viste Jesus seg som seierherre. For han overvant døden for oss alle.

La ingen røve fra dere

Så langt har apostelen vist til de læremessige sannhetene som gjør at vi ikke må la oss binde av menneskenes åndelige påfunn. Nå kommer følgene av dette, fra vers 16 i Kolosserne, kapittel 2:

«La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat! Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til. La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn, og ikke holder fast ved ham som er hodet. Fra ham er det jo legemet vokser Guds vekst, hjulpet og holdt sammen av alle bånd og ledd.»

Vi trenger ikke de gamle lovene til å fortelle oss hvordan vi skal være til behag for Gud. Vi kan ha et fritt og godt liv ut fra takknemlighet og glede over å få lov til å tjene ham. Syndene er tilgitt, vi har et hjem i evigheten.

Mannen med et godt liv

Jeg har lest historien om en mann som bestemte seg for å leve et godt liv. Han satte alt inn på å få seg sunne vaner. Han leste alle bøker han kom over som fortalte om hvordan man kan få et langt og produktivt liv. Han sa nei til røyk, alkohol og overspising. Han spiste frukt og grønnsaker og holdt seg unna alt som hadde kunstige konserveringsmidler i seg. Han trimmet hver dag og sov åtte timer hver natt. Han bodde på landet og unngikk å dra til byen med forurensing, kriminalitet og sykdommer. Han besøkte legen regelmessig og satset på å bli 100 år gammel.

Han ble begravet på en onsdag, bare 53 år gammel. De som levde lenger enn ham, var atten legespesialister, fire helseinstitusjoner, seks gymsaler og tallrike butikker for helsekost og medisiner. Ja, tenk om veien til et godt liv er så lett? Vi kan følge alle reglene og likevel falle gjennom. Ingen har alle svarene.

Men det er jo ikke noe nytt. Også på Paulus’ tid var det noen som sa at gjør du vise ting, kan du fortjene Guds velvilje og leve et godt liv. Paulus advarer mot trelldommen under hul visdom og bedragersk filosofi som har frikoblet seg fra Guds ledelse og velsignelse.

Du er fri fra å underlegge deg

Paulus fortsetter med stort engasjement, fra vers 20: «Når dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da – som om dere fortsatt levde i verden – la dem legge slike bud på dere: Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! Dette er bare menneskers bud og lærdommer. For disse tingene er bestemt til å bli brukt og fortært. Slikt har nok ord på seg for å være visdom, med selvvalgt gudsdyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet. Men det er ingen ære verd, og tjener bare til tilfredsstillelse for kjødet.»

Nei, du er fri fra å underlegge deg menneskelige skikker som ikke begrunnet i kristne bud og vanlig folkeskikk. Å plage seg selv er ikke verdt å rose.

Her kommer en historie fortalt av Bill Bright, om hvordan kjærligheten gjør slutt på bindingen til bud og regler.

En kvinne hadde giftet seg med en mann som var noe av en tyrann. Hun klarte ikke å gjøre ham fornøyd, samme hvor mye hun prøvde. Han likte ikke måten hun stelte i huset. Han likte ikke måten hun vasket klær, enda mindre hvordan hun strøk klærne. Han likte ikke måten hun kledde seg på, heller ikke hvordan hun oppførte seg når hun var ute blant folk. Han kritiserte hele tiden.

Tidlig i ekteskapet hadde han gitt henne en liste med 25 regler som hun skulle følge. Hun hatet den lista, og hun hatet ham. Du kan sikkert tenke deg hvor frustrerende det var stadig å måtte sjekke opp reglene for å se om hun behaget ham og holdt seg unna vanskeligheter. Likevel falt hun igjennom gang på gang, og hver gang fikk hun en overhøvling av ham, han fikk henne til å føle seg elendig og uten verdi.

Men så døde en dag den forferdelige mannen, og hun måtte innrømme at hun var bare glad. Snart etter ble hun forelsket i en vidunderlig, vennlig mann. De fikk dyp kjærlighet til hverandre. Og hun brakk nesten ryggen på å gjøre alt det beste hun visste for ham. Hun visste ikke alt godt hun kunne gjøre, og serverte til og med frokost på sengen hver dag.

En dag hun holdt på å gjøre rent, kom hun over den gamle listen, og følelsene av sinne og mindreverd vellet fram i henne. Men da plutselig begynte hun å le. For hun gjorde fremdeles det meste av dette for sin nye mann, men også mye mer. Nå gjorde hun disse tingene med stor glede, fordi hun elsket denne mannen, og han elsket henne. Hun var ikke under loven, men under nåden.

Kjærligheten gjør all forskjellen i hvordan vi lever og gjør tjeneste. Dette prøver Paulus å skrive til kolosserne. Dere er fri fra loven nå. Dere er fri fra syndene, fri fra reglene, nå kan dere som Herrens elskede barn leve til Guds ære.

OPL279