Han er min sang og min glede

Max Lucado forteller om parakitten Chippie, en slags papegøye, som slett ikke skjønte hva dagen ville bringe. Problemene begynte da eieren hennes bestemte seg for å gjøre rent buret med en støvsuger. Hun tok bort munnstykket fra støvsugerslangen og stakk den inn i buret. Telefonen ringte, og hun snudde seg for å ta den. Hun hadde knapt sagt «Hallo» før hun hørte et SVUPP fra buret. Chippie var sugd opp i støvsugeren!

Fugleeieren gispet, la ned telefonen, skrudde av støvsugeren og åpnet posen. Der var stakkars Chippie fremdeles i live, men helt i sjokk.

Siden fuglen var dekket av støv og skitt, grep hun den, styrtet ut på badet, skrudde på vannet og holdt Chippie under rennende, kaldt vann. Men da hun merket at Chippie var søkkvåt og skalv, gjorde hun et raskt grep etter hårtørreren og stormtørket parakitten med glovarm luft! Chippie ble naturligvis slapp som en vaskefille.

Den dramatiske historien ble fortalt blant venner og kjente, og noen spurte etter en stund hvordan det sto til med parakitten. – Vel, ble det svart, Chippie overlevde, men hun synger ikke mer, hun bare sitter og stirrer.

Ikke vanskelig å skjønne: Sugd opp, vasket opp og blåst i filler – det må være nok til å stjele sangen fra det gladeste hjerte!

Mestersangeren David

Men heldigvis – store og gode opplevelser kan skape en ny sang. David, mestersangeren, satte ord på dette i Salme 28: «Herren er min styrke og mitt skjold. Til ham har mitt hjerte satt sin lit, og jeg blir hjulpet. Derfor fryder mitt hjerte seg, og jeg vil prise ham med min sang.» (Sal 28,7) Parakitten Chippie ble også hjulpet etter å ha vært utsatt for en grufull behandling. Men for en uforstand! David snakket i stedet om Herrens gjennomførte styrke, hans trygge skjold, om hvor godt det er å sette sin lit til Herren.

«Jeg blir hjulpet.» Jeg synes det er en enkel og god og trygg bekjennelse. «Jeg blir hjulpet.» Derfor ble han glad i hjertet. Derfor ville han prise Herren med sin sang.

Senere skrev David at det var ikke han selv som fant på denne sangen. Herren hadde gitt ham tankene som han bar fram: «Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange skal se det og frykte, og sette sin lit til Herren.» (Sal 40,4) Sangen vakte med andre ord oppsikt, mange la merke til den, de begynte å frykte og elske Gud, de satte sin lit til Herren.

Det skjer også i dag. Glad kristen sang er en veirydder for vitnesbyrdet om Gud, om evangeliet og om Jesus.

Den nye sangen

Jeg merker meg ordet ny sang. Ordet ny kan bety noe nylig, men det kan også bety friskt, i motsetning til noe gammelt og blekt. Jeg fikk en nyskapt, duggfrisk sang å synge, sier David. Herren la den i min munn.

Det er sagt at kristendom er den eneste religionen som har rikelig av sang. Ateismen er uten sang, agnostikerne har ingenting å synge om, de forskjellige former for religion har ikke sanger å snakke om. Men jødedommen sa: «Kom, la oss synge for Herren.» Og da Kristus kom, hilste englene hans fødsel med lovsang, og siden den tid har kristen sang vunnet mer og mer styrke og fylde for hvert århundre. Enhver vekkelsesbevegelse føder sine sanger.

Maria sang

Bibelen forteller om en engel som kom på besøk til Maria. – Du skal få en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, sa engelen. - La det skje som du har sagt, svarte Maria. Og så sang hun en sang. Marias lovsang er en av Bibelens mest kjente og innholdsrike sanger. Ja, den er som en temasang for hele Lukasevangeliet. Mange historier som Lukas forteller, er som aktualiseringer av denne sangen.

«Maria sa: Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser, fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, fordi han har gjort store ting mot meg, han, den mektige, og hellig er hans navn. Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.» (Luk 1,46-50)

Marias sang handler om en Gud som viser stor respekt for en ugift, fattig kvinne. Denne Gud bøyer ned de stolte og avviser de mektige. De høye blir gjort lave og de lave blir opphøyet. Han forsyner de hungrige med godsaker og sender de rike tomhendte bort. Det er den Gud Maria sang om.

Jesus sang

Jesus sang en lignende sang idet han fikk bære fram ordet i hjembyen Nasaret. Jesus var gjest i synagogen og hadde fått bokrullen med Jesajas bok, for at han skulle lese fra den og forklare teksten. «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren.» (Luk 4,18-19)

Det måtte ha vært en helt spesiell atmosfære da Jesus la fra seg bokrullen og sa «I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres.» (Luk 4,21) Jesus var den åndsfylte Herrens tjener som profeten Jesaja hadde talt om. Han var den som skulle bringe de store omveltningene, de som Marias sang varslet om. Han var den som brakte gode nyheter til de fattige, hjelpeløse og bortkomne. Han ble avvist av de fleste, men etter hans død og oppstandelse gikk evangeliet seirende fra folk til folk. Det nådde også oss, og slik fikk vi i Norge del i sangen til ære for Herren.

Gutten med buret

A.J. Gordon var pastor i en stor kirke i Boston i USA. En dag traff han en gutt like ved kirken. Gutten hadde et rustent bur med flere fugler som fløy forskremt rundt inni det. Gordon spurte: «Gutten min, hvor fikk du tak i disse fuglene?» Gutten svarte: «Jeg fanget dem i en snare ute på åkrene.» «Hva har du tenkt å gjøre med dem?» «Jeg vil leke med dem, og så vil jeg kanskje bare overlate dem til en gammel katt som vi har hjemme.»

Da Gordon tilbød seg å kjøpe dem, sa gutten: «Du kan da ikke ha noen glede av dem, de er bare små ville fugler som ikke kan synge noe særlig.» Gordon svarte: «Jeg gir deg to dollars for buret og fuglene.» «Okey, det er greit, men du gjør en dårlig handel.» Penger og bur byttet eier, og gutten dro plystrende av sted med myntene sine. Men Gordon gikk til baksiden av kirken, åpnet døren i det lille metallburet, og lot de redde fuglene stige mot det blå.

Neste søndag tok han med seg det tomme buret opp på prekestolen og brukte det til å illustrere temaet om hvordan Jesus kom for å lete etter og frelse de fortapte, og at han betalte for dem med sitt eget blod. «Den gutten sa at fuglene ikke var sangere,» sa Gordon. «Men da jeg slapp dem fri og de svevde oppover mot himmelen, syntes det som om de sang «frelst og fri, frelst og fri!»

Vekkelsens sang

Jeg har sett og hørt mange som har sunget en slik frihetssang. De levde et verdslig liv. Så kom vekkelsen. Det ble musikklag, kor og sanggrupper. Noen var bundet av alkohol og andre rusmidler. Så ble de satt fri. Sangen var ikke akkurat topp kvalitet. Men de sang «Han er min sang og min glede» av et glad og frigjort hjerte.

Men ikke alle har det slik. En barnehagelærer skrev en sang om popcorn, og da skulle alle barna krøke seg sammen på gulvet mens de sang den. I det rette øyeblikket i sangen skulle alle barna poppe opp, akkurat som popkorn spretter opp i gryta. Læreren fikk dem til å hoppe opp utover hele klasserommet.

Men en dag da de sang popcorn-sangen, la læreren merke til en liten gutt som fortsatt lå sammenkrøket på gulvet da alle de andre barna poppet opp. «Hva er galt med deg?» spurte læreren. «Hvorfor popper ikke du opp som de andre barna?» Gutten svarte: «Fordi jeg ligger svidd i bunnen av gryta.» Han hadde sett at det hendte noen korn lå igjen på bunnen uten å ha poppet.

Noen av oss er som den gutten. Vi føler at vi blir brent i bunnen av gryta. Vi føler vi ikke har noen verdi som personer. Kjenner du det slik?

Da kan jeg si deg: Du har en stor verdi. Du kan poppe opp i lovsangen du også. For nettopp for de nedbøyde kom Jesus for å gi seg selv som en gave.

Sangen på Broadway

Det hendte en kveld på Broadway i New York. En berømt sangerinne, Mary Martin, forberedte seg til å tre inn på scenen, noe hun hadde gjort tusen ganger før, i musikalen South Pacific, skrevet av Rodger og Hammerstein. Rett før hun trådte inn, fikk hun et papir. Brevet var skrevet av Oscar Hammerstein, som den kvelden visste at han lå for døden. Brevet var kort. Det sto bare: «Kjære Mary. En bjelle er ingen bjelle før du ringer med den. En sang er ikke en sang før du synger den. Kjærligheten i hjertet ditt er ikke lagt der for at den skal bli der. Kjærlighet er ikke kjærlighet før du gir den videre.»

Da forestillingen var slutt, stormet folk inn bak scenen og sa: «Hva har hendt? Vi har aldri før sett deg fremføre sangen på den måten.» Mary leste opp brevet fra Hammerstein og sa: «I kveld ga jeg videre min kjærlighet.»

Det var en allmenn sang og en vanlig sangartist. Men vi som har lært å kjenne Jesus-sangen, kan bli inspirert. Gjennom sang kan vi gi videre Jesu kjærlighet og vår kjærlighet – vår kjærlighetstakk til Gud og vår kjærlighet til hverandre. Bibelen sier: «Bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter.» (Ef 5,19)

Takk til dere som taler til oss gjennom sang! «Han er min sang og min glede!»

OPL266