La oss følge de vise menn

Samtidig er de forkynnere, som får fram at Jesu fødsel ble en oppfyllelse av Skriften. De understreker også fint at frelsen først kommer til de fattige, de som ikke blir regnet med, og til hedningene, til dem som bor langt borte.

Jeg vil nå lese vers for vers beretningen om de vise menn, slik vi finner den i Matteus, kapittel to. Jeg forklarer og utdyper innimellom.

♦ Vers 1: “Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem.”

Hvem var disse vismennene? De kalles i grunnteksten magoi, samme ord vi har i ordet magi. De var antakelig en slags trollmenn. Noen mener de kom fra Mesopotamia, dagens Irak. Andre sier de kom fra Persia, dagens Iran. Noen hevder de var stjernetydere fra Babylon eller kanskje helt fra India. Vi vet ikke sikkert.

Poenget er Gud møtte dem der de var. Han talte til dem på en måte de kunne forstå. Han ville vise at hans kjærlighet omfatter også dem som er langt borte.

Om de var stjernedyrkere eller stjernetydere, var det ganske sensasjonelt. Det gamle testamente drev gjøn med den tanken at stjerner kunne ha noen innflytelse på menneskelivet.

Planeter og stjernebilder har ingen betydning for å kontrollere hva som skjer med deg. Derfor vil kristne også i dag advare mot å bli opptatt av astrologi og la seg styre av horoskoper. Nei, vi satser på å bli ledet av Herren.

♦ Tilbake til teksten, vers 2. “De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham.”

Spørsmålet er sensasjonelt. Ingen i Jerusalem har lagt merke til en slik stjerne eller en spesiell stjernekonstellasjon. Langt mindre hadde de skjønt at det varslet en ny konge. Og så kommer disse hedenske vismennene for å tilbe den personen som jødene venter på!

Jødene knyttet håp og drømmer til Messias. Det enorme og praktfulle templet i Jerusalem var jo bygd for å ta imot ham en dag!

Vismennene er de første som omtaler Jesus som konge! På en eller annen måte må de ha ant at denne kongen ikke bare tilhørte jødene, men skulle bli til velsignelse for alle folkeslag. Alle er inkludert i Guds plan, jøder og hedninger, rike og fattige, menn og kvinner fra alle nasjoner og stammer.

Jeg må føye til at på denne tiden møttes planetene Jupiter og Venus og Saturn på stjernehimmelen, ja, i Fiskenes stjernebilde. I babylonsk astrologi var Jupiter sett på som verdensherskerens stjerne. Fiskenes stjernebilde var tegn på den siste tid. Saturn var Israels stjerne. De tolket det muligens som en verdenshersker for den siste tid, født i Israels land. Kanskje det var dette vismennene hadde sett.

♦ Vers 3 “Da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham.”

En skulle tro at Herodes og de ledende i Jerusalem nå ville bli takknemlige, spente og glade. Men Herodes var berømt for sin paranoide holdning. Han hadde nærmest forfølgelsesvanvidd – livredd for at noen skulle ta makten fra ham. Han hadde tatt livet av både sønner og koner hvis noen bare antydet at de ville gjøre opprør mot ham. En historiker som het Macrobius og levde i det fjerde århundret, siterte keiser Augustus på at det var tryggere å være Herodes’ slaktegris enn hans sønn.

♦ Vi leser videre om Herodes, vers 4: “Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.”

Her fins altså kloke folk som kan svare Herodes. De vet ut fra Skriften at Messias skal bli født i Betlehem – Davids by. De kunne lese Bibelen. Men det de leste, gjorde ikke inntrykk på dem. De brydde seg ikke om at Bibelens løfter nå antakelig var oppfylt bare omtrent åtte kilometer unna. Det angikk dem ikke.

Men vismennene hadde kanskje reist i månedsvis. De syntes dette var viktig.

Lederne i Jerusalem kunne vel ha sendt ut noen prester for å sjekke, eller kanskje noen studenter? Kunne det tenkes at det var noe i det vismennene fortalte? Nei, det falt dem ikke inn.

Også vi er i slekt med de likegyldige. Kanskje vi ikke er i stand til å kjenne igjen Guds handlinger og ord, fordi de kommer via hendelser og personer vi ikke liker?

Vi kan fortelle den gode nyheten til alle folkeslag. Messias er født. Immanuel – Med oss er Gud – er kommet! Men er det en kongstanke for oss? Setter vi noe inn på å møte Jesus? Har juleevangeliet vært likegyldig for oss i år også?

♦ Vers 7: “Da kalte Herodes hemmelig vismennene til seg, og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: Gå av sted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det.”

Her ser vi et trist eksempel på denne verdens hykleri og ondskap. Herodes vil vite når stjernen viste seg, med andre ord mer nøyaktig tiden for fødselen. Han ønsker å få alle kjennetegn på barnet. Han sier han vil tilbe barnet, men han vil egentlig bare drepe det.

Han forklarer dem veien til Betlehem, men han vil ikke dra dit selv, i hvert fall ikke for å tilbe. Herodes fremstilles som den nye farao fra Egyptertiden, en som vil ødelegge for Guds folk.

♦ Bibelen forteller videre om vismennene, vers 9: “Da de hadde hørt hva kongen sa, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var. Og da de så stjernen, ble de over all måte glade.”

De verdslige og religiøse myndighetene i Jerusalem ble bare fryktelig redde. Men de vise menn ble overveldet av glede da de endelig hadde funnet barnet de hadde lett etter så lenge.

Hvordan stjernen viste vei, er det mange forklaringer på. Grunnteksten bruker ord som kan være astrologiske faguttrykk. Det kan handle om bevegelse innen et stjernetegn, som jeg nevnte.

Det viktigste er dette: Vismennene fant den store gleden i sitt liv. Hos Jesus kunne de legge fra seg alle synder og alle nederlag. Hos ham kunne de finne håp for livet og framtida.

♦ Vers 11: “De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilba det. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.”

De kom ikke med kosedyr, glansbilder eller legosett. Det var skikkelig kostbare presanger de hadde med. Det var tre forskjellige gaver, og derfor har mange regnet med at det var tre vise menn. Men det kunne ha vært flere.

Senere kristen tradisjon har tolket gullet som en gave passende for en konge, røkelse knyttet til det guddommelige, og myrra til død. Ja, noen ser det slik at Kristi tre embeter blir forkynt av tre hedenske vismenn: Han var konge, profet og prest. Eller konge, forbeder og offerlam. Vi vet ikke, men aner Skriftens dype sammenhenger.

Vi vet ikke hvor det ble av disse gavene. Noen har tenkt at Josef måtte selge dem for å finansiere flukten til Egypt. Poenget er: Disse vise mennene tenkte stort om barnet. De ofret virkelig noe. Her er en nøkkel: Gi av deg selv, gi til Gud det beste, og til andre.

♦ Vers 12: “Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, dro de en annen vei hjem til landet sitt.”

Gud talte til disse hedningene gjennom en drøm. Til oss som har fått Guds ord, taler han gjennom det. Her fikk de et klart signal: Unngå den onde kong Herodes.

Så fant de en ny vei hjem. De vendte ikke tilbake til det ugudelige lederskapet i Jerusalem. Herodes levde bare i et åndelig mørke. Han eide ikke det evige livs håp. Han hadde myrdet kona si, de tre sønnene sine, sin svigermor, sin svoger, onkel og mange andre. Hans største forbrytelse ble da han tok livet av alle de små guttebarna i Betlehem, som vi leser om senere.

De vise mennene slo inn på en helt ny vei. De fikk gå inn i et nytt år, en ny tid, de hadde fått en ny ledestjerne for livet sitt.

Det er en stor kontrast mellom de vise menn fra Østen og det politiske og åndelige lederskapet i Jerusalem.

Filosofen Platon har skrevet at “vi kan lett tilgi et barn som er redd for mørket. Men livets store tragedie er når voksne er redde for lyset”. Herodes var redd for lyset. Han ville ta livet av ham det var skrevet slik om: “I ham var liv, og livet var menneskenes lys.” (Joh 1,4) Yppersteprestene og de skriftlærde hadde Skriften, de trodde den var sann, men de brydde seg ikke alltid om å anvende den på livet i dag, eller å sjekke om den nå var oppfylt.

Vismennene fant en ny vei hjem. De vendte ikke tilbake til det ugudelige lederskapet i Jerusalem.

Hvert år på denne tiden hører vi om Jesusbarnet. Vi hører om stjernen, vi hører om barnet i krybben.

Jesus kan forandre livsveien vår for bestandig. Hvis vi reiser sammen med vismennene for å se barnet, vil vi ikke dra tilbake til Herodes. Vi kan ikke vende tilbake til den verden vi kom fra, vi kan aldri mer bli den samme igjen.

Vil du ta turen sammen med vismennene og knele foran barnet?

Eller vil du som de religiøse i Jerusalem bare vise deg likegyldig?

Grundtvig skrev en lang salme om de vise menn. To av versene som er blitt med i sangboken vår, lyder slik:

Stjernen ledet vise menn
Til den Herre Kristus hen;
Vi har òg en ledestjerne,
Og når vi den følger gjerne,
Kommer vi til Jesus Krist.

Denne stjerne lys og mild,
Som kan aldri lede vill,
Er hans guddoms ord det klare,
Som han lot oss åpenbare
Til å lyse for vår fot.

OPL265