Tabita og de fattige enkene

Tabita, som betyr hind eller gaselle, hadde kommet til tro på Jesus. Raskt hadde hun funnet sin egen tjeneste der i Jaffa. Hun tok seg av enkene. Det var mange av dem, og de var dårlig stilt. Ikke kunne de få jobber. Hvis de ikke hadde foreldre eller voksne barn som tok seg av dem, ble det ikke mye å leve av.

Om Tabita står det at «hun var rik på gode gjerninger, og hun ga mange almisser.» En svensk oversettelse sier at hun «överflödade i goda gärningar och gav allmosor rikligen». Jeg merker meg de sterke ordene overflod og rikelig. Et hjerte med stor kjærlighet og omsorg viste seg i gode gjerninger og rause gaver uten å vente noe igjen.

Vi skjønner at Tabita var flink med nål og tråd. Hun sydde kapper og ytterkapper, står det. I dag vil vi antakelig kalt dem kjoler og kåper. Er du lut fattig, mangler du mat og klær. Om Dorkas drev et suppekjøkken og ga husly for de fattigste, vet vi ikke, men hun hjalp dem i alle fall med klær. Av de som hadde kontanter, tok hun kanskje betalt, men de trengende fikk hjelpen som en barmhjertighetsgave. Tabita var neppe en rik dame, men hennes tjeneste og gavmildhet var preget av overflod og rikelighet.

Det tragiske

Men så skjedde det tragiske at Tabita ble syk og døde. De vasket det døde legemet på en rituell måte og la henne i et rom i andre etasje. Apostelen Peter oppholdt seg da i Lod, der Israels største flyplass nå ligger. To disipler fra menigheten i Jaffa dro nå raskt de 15 kilometerne til Lod og ba Peter skynde seg og komme.

Peter dro av sted med en gang. Da han kom fram, fulgte de ham opp til rommet der Tabita lå. Alle enkene sto rundt henne og gråt. De viste fram eksempler på kapper og ytterkapper som Tabita hadde laget mens hun levde.

Peter gjorde som Jesus gjorde i sin tid, da han helbredet synagogeforstanderens datter i Galilea. Han sendte alle ut. Så knelte Peter i bønn. Jesus sa: Talita kumi!– det betyr: Pike, jeg sier deg: Stå opp! Peter sa kanskje Tabita kumi! Som en god disippel og apostel gikk han i sporene etter Jesus.

Lys levende

Tabita slo opp øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp, forteller Lukas. «Så rakte han henne hånden og reiste henne opp. Og han kalte inn de hellige og enkene, og stilte henne levende fram for dem. Dette ble kjent over hele Jaffa, og mange kom til tro på Herren.» (Apg 9,36-42)

En historie om et mirakel? Ja, men bak det store miraklet var det mange små. Det handler om tjeneste og vitnesbyrd, tro og oppstandelse, vitnesbyrd og håp.

Gud brukte disippelinnen Tabita og hadde bruk for henne i tjenesten enda en tid. Hun ofret seg for enker og fattige. Uten hennes hjertelag hadde det blitt en større krise for mange enker. For disse enkene betydde Tabitas død at de kom til å gå til grunne de også. Hun var en livline for å overleve. Hun var virkelig et Kristusbrev til verden.

Det ligger noe symbolsk i at ikke bare Tabita ble vekket opp fra de døde, men det ble liksom en felles oppstandelse av håp for alle enker, som var så undertrykt og dårlig stilt i samfunnet. Ja, Bibelen sier mange steder at vi skal vise omsorg for enker, foreldreløse og fremmede. Tabita er et vakkert eksempel og forbilde.

Nytt liv og ny tjeneste

Et bilde sier mer enn tusen ord. Se for deg dette bildet. En disippel blir vakt opp til nytt liv og ny tjeneste.

Hun tjente Jesus der hun bodde. Men bak det hele lå ønsket om å dele de gode nyhetene i evangeliet med mennesker i nød.

Vi har mange anledninger til å invitere mennesker til et levende fellesskap med Kristus. Men det kan bli tomme ord hvis vi ikke lever i det evangeliet vi vitner om. I en verden der så mye er brutt sammen, betyr det så mye å høre om håp, og se at det praktiseres med varme og omtanke i hverdagslivet. Da blir evangeliet hva det er ment å være: Ord og gjerninger til oppmuntring.

Det haster å bringe åndelig døde tilbake til livet.

Et forbilde

Tabita er et forbilde når det gjelder kristen tjeneste. Hun har fått sitt navn i historien. Noen mennesker tjener andre fordi det vil gi dem selv ære. Men Jesus avviste fariseerholdningen som bare var opptatt av å samle heder for seg selv. Han sa om de som var fromme på utstilling: «Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn!» (Matt 6,2)

Bibelen forteller at Tabita døde midt i sin viktige barmhjertighetstjeneste. Det ble grenseløs sorg over denne disippelinnen som mange var så glad i.

Heldigvis var apostelen Peter i nærheten. Han hadde vært vitne til at Jesus vakte opp en ung jente fra de døde: Pike, så opp! – Talita kumi! Peter sa: Tabita kumi!

Du og jeg kan ikke vekke opp noen fra de døde, samme hvor sterk tro vi har. Men Peter arbeidet i kraftfeltet fra den oppstandne Kristus. Herren ville at slike undere skulle skje så evangeliet kunne få stor framgang i den gamle verden.

Gudsrikekreftene

Men hendelsen er også et løfte til oss, at disse gudsrikekreftene skal også vi en dag få del i. Der Guds rike har kommet i sitt velde, skal ikke døden være mer. Gud har i Kristus nedkjempet dødens makt. Tror vi på ham, vil han gi oss det evige livet hos Gud som en gave.

Paulus skriver at vi ikke lever for oss selv og ikke dør for oss selv. Det er et bånd som binder oss sammen, et bånd i tro. Vi ser det ofte ikke, det kan ikke måles eller veies. Det blir synlig i den grad vi hjelper hverandre.

Paulus skrev i 1Tim 6:17-19: «Du skal pålegge dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være overmodige, og heller ikke skal de sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som rikelig gir oss alle ting til vårt bruk. De skal gjøre det gode, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. Slik samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for fremtiden, for at de kan gripe det sanne livet.»

Gjensidig hjelp

Gjensidig hjelp er en viktig del av den kristne troen. Det er en av byggesteinene i det kristne fellesskapet.

Det er ikke alltid så lett i praksis å hjelpe hverandre gjensidig. Bibelen forteller at de første kristne prøvde å ha alt felles. Men det ser ikke ut til å ha blitt noe varig. Det vanlige er at vi eier hver våre ting. Men det vi har, er vi kalt til å forvalte. Det innebærer å stille til disposisjon for hverandre når det oppstår behov.

Jesus viste oss noe viktig. Han trakk en omsorgssirkel rundt spedalske, utstøtte, tollere, kvinner, marginaliserte, slike som ikke skulle berøres. De ble alle tatt på og godtatt av Jesus, og han førte dem inn i fellesskapet. Så kunne de velge å bli etterfølgerne hans. Ikke alle ble det. Av ti spedalske som ble friske, var det bare én som kom tilbake til Jesus for å si takk.

Da Jesus vandret omkring og forkynte, helbredet og gjorde vel, var det mange som fulgte ham. Kvinner og menn tjente Jesus og hverandre. Alle disse trengte mat og klær og steder å sove. Noen av dem var Maria fra Magdala, Johanna og Susanna. Fellesskapet av troende ville hjelpe dem med behovene de hadde.

Fellesskapsomsorgen

De troende i nye generasjoner bærer videre denne fellesskapsomsorgen. Paulus skrev praktisk til de kristne i Korint: «For det er ikke meningen at andre skal ha det rommelig og dere ha det trangt. Nei, det bør være likhet. Nå for tiden bør deres overflod komme dem til hjelp som lider nød, for at de av sin overflod kan hjelpe dere, når dere er i nød. Slik blir det likhet. Som det står skrevet: Den som samlet meget, fikk ikke overflod. Og den som samlet lite, led ingen mangel.» (2. Kor 8,13-15)

Vi hører om en Tabita som antakelig ga mye, men som trolig døde fattig. Det fortelles ikke noe om at den døde kroppen hennes ble salvet av olje, eller andre ting som pekte mot rikdom. Hennes store rikdom lå i at hun ble høyt respektert av andre, både troende og ikketroende. Og da Tabita ble reist opp til livet igjen, vendte hun tilbake til tjenesten, ikke fordi hun var nødt til det, men fordi ingen klarte å stanse henne.

Hvordan vil du bli husket?

Tabita spilte en viktig rolle i menigheten hun hørte til i. Hvordan tror du at du vil bli vurdert når det skal sies minneord om deg? Hvordan vil du helst bli husket? Hvordan har du vært med å praktisere gjensidig hjelp og støtte? Blir vi virkelig velsignet av de velsignede bånd som binder oss sammen? Er vi klar til å tjene hverandre?

Vi blir frelst av tro, ikke på grunn av egne gode gjerninger. Samtidig skal vi merke oss at Jakob, Jesu bror, skriver at en tro uten gjerninger er en død tro. Han sier det er tale om en klar livsstil: «En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.» (Jak 1,27)

Så takk til dere kjære søstre og brødre som vil være Jesu hender blant de nærmeste, blant de vanskeligstilte i nabolaget, og de som lider i land langt borte fra oss. Tjenesten deres er ikke forgjeves i Herren.

OPL262