Jesu store kongstanke
Påsken ga inntrykk av at Guds plan hadde mislyktes. Disiplene sviktet og sovnet, flyktet og tvilte. Jesus døde en grusom død. Ja, tvilen varte selv etter at overbevisningen spredte seg om at Jesus var stått opp fra dødstilstanden.
I løpet av de siste timene Jesus var på jorden, ga han uttrykk for sin kongstanke: At mennesker fra alle folkeslag skal vinnes for Guds rike og læres opp til å holde de ordene og budene Jesus har gitt.
Inngangsporten er å bli døpt i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Ordene er et av de sterkeste i Bibelen som vitner om at vi tror på én Gud som samtidig er tre likeverdige personer. Dåpen er en neddykking i og oppreisning til hele fylden av guddommen.
Jesu venner kalles til å vinne disipler. En disippel er en elev. Den som verves i Guds rikes skole, går inn i en livslang læretid. Hvis noen føler de kan skalte og valte med det læreinnholdet de har mottatt fra Jesus, har de misforstått sin stilling som disippel.
Misjonsbefalingen er ikke bare et ønske. Det er nettopp en befaling om å la evangeliet bli kunngjort for nye mennesker.
Jesus har virkelig fått all makt i himmelen og på jorden. Gud har satt ham «over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken.» (Ef 1,21-22)
Denne mektige Jesus Kristus har lovt å være med disiplene sine alle dager og alle steder. Det lød til patriarkene i gammel tid: «Frykt ikke, for jeg er med deg.» «Se, jeg er med deg og vil bevare deg.» Profeten Jesaja talte på vegne av Herren: «Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» (Jes 41,10)
