Hatt sex – gifter oss i 2011
Jeg har søkt mye veiledning i Bibelen og tidligere innlegg på denne og andre sider. Er det galt å være samboere hvis man klarer å leve avholdende hva gjelder seksuell omgang? Hva gjelder å ha sex før ekteskapet, vet jeg at dette er synd. Håper på gode refleksjoner og henvisninger til bibeltekst. Hilsen Marianne.
SVAR:
Kjære Marianne,
Takk for at du er så åpen, og for at dere gjerne vil følge Guds bud og ordninger. Herren vil det beste for oss. Du ønsker henvisninger til konkrete bibeltekster.
Fordi du og kjæresten din er skapt av Gud til å fullføre hans planer på jorden, har han innstiftet ekteskapet. «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og forbli hos sin hustru, og de skal være ett kjød,» står det allerede i skapelsesberetningen (1. Mos 2,24). Her er snakk om en dyp og omfattende enhet mellom de to.
Adam og Eva hadde bare hverandre å velge mellom. I dag kan jenter og gutter bli kjent med mange og vinne den de regner som den beste å gifte seg med. Om dette står det i Bibelen, og jeg tar med sammenhengen:
«For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: Hold dere borte fra hor. Hver av dere må vite å vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære, ikke i lidenskapelig begjær slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud. Ingen må bedra eller utnytte sin bror i det han har med ham å gjøre. For Herren er hevner over alt slikt» (1. Tess 4,3-6).
En kristen er frelst på grunn av det Jesus gjorde ved sin død og oppstandelse. Men ut fra frelsen kan vi vokse i å bli mer hellige i våre liv. Og det omfatter alle sider ved livet, også det som har med samlivet å gjøre. Vi oppfordres til å vinne en ektefelle på en rett måte i forhold til Gud – i hellighet. Og vi skal gjøre det på en rett måte i forhold til andre mennesker – med ære. Vi har som mennesker sterke lyster og følelser. Hele kulturen vår fremstiller det som en topp lykke å få ha sex. Ja, det blir liksom umulig å leve uten. Men en kristen vil ikke la seg styre av lidenskapene, av begjæret, som Paulus skriver. Det er viktigere å passe sammen åndelig, og kunne leve med ansvar overfor Gud og mennesker.
Når Paulus skriver om å bedra og utnytte, sikter han også på det å krysse naturlige grenser overfor hverandre. Det advarer han imot, og det er her mange unge i dag drives til å begynne i feil ende.
Har en først levd sammen seksuelt, er en allerede ett, og ekteskapet er inngått på en privat måte. Men ingen av oss lever for oss selv. Vi har et forhold til foreldrene våre og slekten bak oss, til venner og samfunnet omkring oss, og til fremtiden, de barna som kommer til verden. I alle forhold ønsker Gud orden og trygghet.
Foreldre og besteforeldre er mer opptatt enn dere tror, av at dere får et stabilt forhold. De har tatt seg av dere i flere tiår. Når de selv blir gamle, ønsker de trygghet og omsorg fra dere. Søsken og venner trenger dere som forbilder og støttepunkter. Og fremfor alt: De barna dere får, fortjener et stødig hjem.
Jeg nevner alt dette, fordi mange unge tenker litt for kortsiktig.
Bibelen sier: «Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg [dvs. leve som ugift]. Men kan de ikke leve avholdende, så la dem gifte seg! For det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst» (1. Kor 7,8-9). Ut fra dette vil jeg si: Hvorfor kan dere ikke like godt gifte dere formelt, når dere allerede er gift og blitt ett?
Nå vet ikke jeg hvor gamle dere er, og hva slags planer dere har ellers. Kanskje dere føler dere umodne og usikre. På dette området kunne dere hatt nytte av å snakke med en kristen rådgiver.
Det er lett å tenke: Vi har allerede hatt sex. Nå vil vi gjøre opp for den synden ved at vi nekter å leve sammen. Men det blir feil. Frelseren har betalt for synden vår. Vi kan ikke sone selv. Men vi kan vende om fra synden ved å vende oss bort fra det gamle og leve et nytt liv. Hvis dere virkelig vil vende om, så hvorfor ikke gifte seg? Dere kan ta den store bryllupsfesten senere. Nå kan dere ha en mindre feiring når det formelle går i orden.
Alt vi gjør, har konsekvenser for større sammenhenger. Hvis dere etablerer dere som samboere, klarer dere neppe å leve avholdende, og ingen tror dere gjør det heller. Dere sender et signal ved å bo sammen. Hvis det er ok for dere å være samboere, så blir det ok for alle.
Moter og trender skifter. For en generasjon siden var det helt vanlig å gifte seg unge. Nå våger få å etablere seg før godt opp i 30-årene. De skal rekke så mye først. Men hvis det er en viktig verdi å holde ekteskapet som ordning i ære (Heb 13,4), så kan mange ting, både utdannelse og økonomi, tilpasses ut fra det.
Du ba om refleksjoner, Marianne, og konkrete bibelsteder. Jeg kan ikke velge for dere, men jeg er ikke i tvil om at Gud kan snu en skjev start til velsignelse, når dere overgir livet til Jesus og følger ham.
OPKL113
