Sjel og ånd
Spørsmål: Hva er forskjellen på "sjel" og "ånd" når det kommer til mennesket? Det tales jo om legeme, sjel og ånd.
Svar: I 1.Tess. 5,23 møter vi tredelingen av mennesket i sjel, ånd og legeme. En vanlig tenkemåte er at legemet er vårt ytre menneske, mens sjelen representerer følelseslivet og ånden står for relasjonen til Gud. Ja, det stemmer nok, men dermed er ikke alt sagt om mennesket og heller ikke om Bibelens syn på mennesket. For, mest gjennomgående er det at Bibelen deler mennesket i vårt ytre (legemet) og vårt indre liv (sjel, ånd, hjerte m.m.).
Dermed møter vi i Bibelen ofte at «sjel» og «ånd» brukes om hverandre. Altså – at vi ikke har en enhetlig bruk av disse ordene, noe som lett kan forvirre oss.
Sjel:
Da Gud skapte Adam, så blåste han livsånde/sjel inn i ham – slik at Adam ble en levende skapning. Vi møter i Det gamle testamentet (GT) tanken at «sjel» står for personen som en helhet. Vi er en sjel samtidig som vi har en kropp. Bibelen snakker om at sjelen står som senteret for vårt indre liv, med hele vårt følelsesliv. Vårt åndsliv lovsynger Gud, men dette uttrykkes også ved at sjelen lovsynger (se Lukas 1,46ff. – hvor Maria lovsynger med sjel og ånd. Altså at uttrykkene brukes om hverandre). Gud bor i vår ånd, og dermed bor han også i vår sjel og kropp – de tre kan ikke skilles her i tiden.
Det nye testamentet (NT) snakker gjerne om at det er sjelen som frelses, når et menneske blir kristent (Jak.1,21; Hebr.10,39; 1.Pet.1,9). Så her brukes «sjel» som synonym for «ånd».
Når vi dør, skilles legemet og åndslivet. Slik sett kan vi si at sjelen lever videre. Men ikke slik som østlig religion tenker at sjelen kan flytte inn i nye kropper (sjelevandring). Nei, den dødes sjel er i Guds varetekt, og skal en dag gjenforenes med en ny fysisk kropp og leve i all evighet.
Ånd:
Ordet «ånd» møter vi også både i GT og NT. Ånden er «det» i vårt indre som vår bevissthet lever i. Vi kan si det slik at følelser ofte knyttes til sjelen, mens tanke, innsikt og vilje mer knyttes til ånden eller også hjertet. Interessant er det at ordet «hjerne» ikke brukes i Bibelen, men i stedet er det nettopp «hjertet» som står som senteret for vårt indre liv, med alt fra følelser til logisk tenkning, og også åndsrelasjonen til Herren Gud.
Så fra en side sett møter vi ordene «sjel» og «ånd» som to parallelle uttrykk for det indre livet og vår tilbedelse av Herren Gud. Samtidig kan ordene skilles når Jesus snakker om at sjelen kan tapes/ødelegge (Matteus 10,28; 16,26), mens ånden alltid vil eksistere.
OPKL 559
Av Noreapastoren, Svein Anton Hansen
