Guds Ord - diktet opp av mennesker?
Jeg tenker spørsmålet berører to problemstillinger:
1) Er Bibelen Guds ord til oss eller er Bibelen menneskers tanker om Gud og det guddommelige? Eller kan Bibelen samtidig være begge deler?
2) De historiene og fortellingene vi leser om i Bibelen, er de bare «dikt og fantasi» altså eventyr, eller har de virkelig skjedd i historien?
1) Hva er Bibelen, Guds ord eller menneskers ord eller er den en blanding av begge deler?
I Islam tenker man at Allah sendte Koranen ferdigskrevet ned fra Himmelen til jord. Det var profeten Muhammeds måte å prøve å gi guddommelig legitimitet til det han selv hadde skrevet.
Som kristne tenker vi også at Bibelen er Guds ord. Men samtidig brukte Gud mennesker til å skrive ned det de opplevde, historier de selv hadde hørt andre fortelle, eller personlige dikt og sanger som gav uttrykk for hva som rørte seg i deres trosliv. Så fra en side sett er Bibelen menneskelige ord og tanker om teologiske spørsmålsstillinger de har hatt, åndelige opplevelser eller historiske hendelser de selv har opplevd eller andre har fortalt om.
Samtidig kan vi ikke se Bibelen kun på den måten. Da blir Bibelen bare en av mange bøker i verden som kun er et forsøk på å fortelle noe om åndelige spørsmål og sannheter. Bibelen selv påstår at den er Guds ord, inspirert og innblåst av Gud selv (2. Tim.3,16). Peter sier at Skriften ble til ved at mennesker som var drevet av Den Hellige Ånd talte ord fra Gud (2.Pet. 1,21).
Guds ord har en egen kraft i og ved seg, en kraft som kan skape nytt åndelig og evig liv i et menneskes hjerte. Bibelen kaller det for å bli gjenfødt, å bli født på ny (1. Pet.1,23). Bibelen ønsker selv å framstå som ord fra den eneste Gud, ord som uttrykker hva Gud mener og står for, ord om hva Han kan utrette i menneskers liv. Hvis Bibelen bare var menneskers ord, så kunne vi forholde oss til dem på samme måte som vi forholder oss til ulike meninger og synspunkter mennesker ellers skriver ned. Da kunne vi si at vi var enige eller uenige, uten at det fikk noen større konsekvenser. Men siden vi har med Guds ord og vilje å gjøre, så har det konsekvenser både for dette livet og evigheten hvordan vi forholder oss til disse ordene. Gud vil en dag dømme oss mennesker ut fra hvordan vi forholdt oss til Jesus, han som kalles for og som er Guds Ord.
2) Er ordene i Bibelen diktet opp?
I litteraturens verden finner vi ulike genre. En bok kan være historiefortelling, oppdiktet roman, fantasy-fortelling, sakprosa, dikt og poesi m.m. Bibelen inneholder mange ulike genre. Her er historiefortellinger (Mosebøkene, andre bøker i Det gamle testamentet og evangeliene), poesi (Salmenes bok, Ordspråkene), brevlitteratur (Paulus) m.m.
Mange har ment og mener fortsatt at mye i Bibelen er uhistorisk, er fri diktning og ikke kan være historisk korrekt. Kritikken gjelder ikke minst de 11 første kapitlene i 1.Mosebok. Men også deler av Jesus-historien blir sett på som uhistorisk. Dette gjelder gjerne de undrene Jesus gjorde, de avsnittene som forteller om noe som ikke stemmer med naturlovene. Problemet her er at mennesker på forhånd har bestemt seg for at universet og virkeligheten ikke kan romme det overnaturlige, det guddommelige og det som ikke er synlig og etterprøvbar etter vitenskapelige metoder. Et naturalistisk syn på virkeligheten utelukker at det finnes en Gud som kan gripe inn på overnaturlige måter. Konsekvensen blir dermed at alle fortellinger i Bibelen som inneholder overnaturlige begivenheter blir sett på som dikt, fantasi, eventyr og uhistorisk. Dermed blir Bibelen kun sett på som menneskers tanker og ord om åndelige grublerier, dikt og eventyr ispedd litt historisk stoff om Jesus og andre. Alternativt ser vi som kristne på Bibelen som uttrykk for Guds tanker og vilje, hans ufeilbarlige ord og historisk korrekte hendelser.
Det handler til sist om min holdning til Guds ord; er det min oppgave å dømme Ordet som sant eller galt eller å la Ordet dømme meg? Vil jeg stole på hva Bibelen vitner om seg selv, eller vil jeg sette meg over Bibelen og velge ut hva jeg vil godta eller forkaste?
OPKL 506
Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren.no
