Evig håp på Facebook...

Jeg heter Habibi* og jobber for Håpets Kvinner i Midtøsten. Min tjeneste er på Facebook og andre sosiale medier. Sosiale medier har gitt oss i Håpets Kvinner en unik mulighet til å holde kontakt med lyttere i hele den arabisk-talende verden. I tillegg til å legge ut programmene, linker vi også til artikler som tar opp temaer som mange kjenner seg igjen i: frykt, depresjon, selvbilde og egenverdi. Vi får hundrevis av tilbakemeldinger hver uke. Noen meldinger er kun en kort takk, eller at de liker å høre på det vi forteller dem selv om de er muslimer. Vi får også negative tilbakemeldinger som sier at Bibelen er forfalsket, eller at deres profet er den siste profeten, ikke Jesus. Men dette ser vi bare på som positivt. Det betyr at de lytter!

Jenter på andreplass

Spørsmålene og kommentarene vi får gjenspeiler de utfordringene vi har i regionen. Det som går igjen i de aller fleste kommentarene er dette: Jeg er ikke god nok, jeg kan aldri gjøre det eller det fordi jeg er jente. I vår kultur er jenter alltid på andreplass. Det er spesielle regler for oss, for hvor vi kan gå, hva vi kan gjøre, eller press på at vi skal gifte oss.

Vi får meldinger fra hele Midtøsten: Egypt, Algerie, Saudi-Arabia, Tunisia, Marokko, Libya, Jemen, Irak, Kuwait, Syria. De fleste forteller at de ikke har noen verdi, at de ikke har noe meningsfylt å gjøre eller at de frykter for framtiden, for familien sin og for livene sine. De snakker nesten alltid om at de bærer på frykt. I Håpets Kvinner prøver vi å holde kontakt med dem over lengre tid. Dersom vi ikke har hørt fra dem på en stund, sender vi dem en oppfølging for å høre hvordan det går.

Du fortjener å leve

Gjennom meldingene på Facebook ønsker vi å fortelle dem at de har en uendelig verdi i Guds øyne. Vi forteller dem at de fortjener å leve, at de er elsket av Gud og at de er verdifulle i Hans øyne. Noen velger å avslutte chatten når vi forteller om Jesus, men mange ønsker å få vite mer. Vi får ofte høre at kvinner endelig har funnet et sted der de kan snakke fritt. Habibi forklaret at kvinner i Midtøsten ofte ikke har mulighet til å sette ord på hva de føler. Her har de funnet et sted å uttrykke følelsene sine. De er lykkelige over at noen vil lytte til dem, og vi kan oppmuntre dem på en spesiell måte.Vi ber alltid Gud om å lede oss i måten vi snakker med disse jentene på. I teamet minner vi hverandre om å elske dem slik Jesus elsker dem, og vi gir dem alltid et budskap om at det er håp å finne hos Gud. Dette er det viktigste vi kan gi dem, understreker Habibi.

*Habibi er ikke hennes egentlige navn