Når evangeliet reiser uten visum

Sentral-Asia har en svært høy andel unådde folkegrupper. Mange av dem regnes som Frontier People Groups, etniske grupper med minimal eller ingen kjent kristen tilstedeværelse. 

Disse folkegruppene finnes blant muslimske majoritetsfolk, i avsidesliggende nomadiske samfunn, i fjell- og ørkenområder og i byer med overvåkning og sosial kontroll. 

For mange mennesker i Sentral-Asia er kristen tro både sosialt og juridisk uakseptabelt, og i enkelte områder direkte farlig. 

Når tradisjonell misjon stenges ute 

I land som Afghanistan og Turkmenistan finnes det i praksis ingen rom for åpen kristen virksomhet. For de unådde betyr dette at evangeliet sjelden eller aldri formidles gjennom tradisjonelle kanaler. Misjon, evangelisering og menighetsarbeid er ofte forbudt, strengt regulert eller begrenset til registrerte grupper under statlig tilsyn. 

For mange unådde folkegrupper i Sentral-Asia er media deres eneste mulighet til å lære Jesus å kjenne. 

Hvorfor Norea er til stede 

Norea arbeider i Sentral-Asia fordi store folkegrupper fortsatt lever helt uten tilgang til evangeliet – og fordi mediemisjon gjør det mulig å nå dem der andre veier er stengt. I Turkmenistan distribueres Håpets Kvinner-programmene via radio og sosiale medier. Vi vet at det som sendes gjennom eteren eller via en mobilskjerm, kan nå inn i hjem og hjerter selv om reguleringer og restriksjoner er mange. 

Programmene blir spilt inn utenfor landet og det lages innhold for minst et halvt år om gangen. Medarbeiderne reiser lange avstander for å forberede programmene, selv om de vet at de vil bli avhørt av myndighetene når de kommer tilbake til landet.  

Kvinner er blant de mest sårbare samfunnsgruppene i Turkmenistan. Programmene gir dem styrke og hjelper dem til å vokse i troen.