Tro på lyset og bli lysets barn (Johannes 12,35-36)

«Hvem er du Jesus?» «Hvem sier du om deg selv at du er?» Spørsmål om Jesu identitet og selvbilde har mennesker til alle tider stilt. Slik som i våre dager, så lurte også folk på Jesu tid hvem denne profeten fra Galilea virkelig var. For, han hadde åpenbart et høyere syn på seg selv enn andre samtidslevende jødiske rabbier. Og når noen i folkemengden spurte ham direkte om hvem han var, så kunne han bruke billedlige uttrykk som f.eks. «verdens lys» (Joh 8,12) eller «himmelens brød» (Johannes 6) for om mulig å gjøre det klarere for tilhørerne hans identitet og hva som var hans gudgitte oppgaver. Åpenbart forstod ikke alle som hørte på hvem han virkelig var. Men noen fikk en større innsikt i Guds Sønns selvforståelse, kall og oppgave.

Jesu død herliggjør Gud Fader
Blant annet i Johannes-evangeliet leser vi flere samtaler Jesus hadde med jødene den siste påsken han levde. Det kunne være ulike spørsmål hans egne disipler hadde, eller at utsendinger fra det jødiske religiøse lederskap ønsket å sette ham fast, få ham til å si noe gudsbespottelig, slik at de kunne fange ham i ord og få ham dømt til døden.

I Johannes kapittel 12 samtaler Mesteren både med sine egne disipler, men også andre tilhørere om sin egen identitet og sitt kall. Som et direkte svar på spørsmålet «Hvem er denne Menneskesønnen?» (v.34), svarer Jesus:

«³⁵Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. ³⁶ Tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og gikk bort og skjulte seg for dem.»

Denne korte talen om seg selv som «lyset», står i en større sammenheng. Opptakten finner vi fra vers 20 hvor noen grekere kommer til disippelen Filip med et ønske om å se og møte Jesus. Filip og meddisippel Andreas viderebringer ønsket til Jesus. Og Mesterens svar på grekernes ønske og disiplenes spørsmål virker åpenbart overraskende og noe uforståelig på Filip og Andreas. For Jesus svarer med følgende ord: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort! Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv. Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære.» (v.23-26).

Altså – den som virkelig vil se og forstå hvem Jesus er, skal få se at han noen dager etter dette dør på et kors. Og har man et ekte ønske om å følge denne Mesteren, ja, så må man være villig til å bære store omkostninger, faktisk i ytterste konsekvens å miste sitt eget liv.

Som en siste opptakt til bibelversene om Jesus som «lyset», får de som står rundt Jesus høre en røst fra Himmelen som svarer Jesu bønn: «Far, herliggjør ditt navn!» med følgende ord: «Jeg har herliggjort det, og skal igjen herliggjøre det!» (v.28). Åpenbart skjønte de fleste som var til stede, at denne profeten fra Galilea måtte ha en særegen kontakt med Himmelen, enten det nå var en engel eller Faderen selv som talte til Jesus. Så, det er naturlig å anta at flere var forvirret over det de hørte og så. Her snakker profeten, som selv kaller seg Menneskesønnen, at han skal dø. Og når det i tillegg kommer en himmelsk røst, ja, da må vi ha å gjøre med mer enn en ekstraordinær rabbi og profet.

Valget mellom et liv i lys eller i mørke
Hvis Jesus fra Nazareth virkelig er den lovede Messias-kongen og den guddommelige Menneskesønn som folket i århundrer har ventet på, hvordan kan han da snakke om at han skal dø? For, sier ikke Loven (Det gamle testamentet) at Messias alltid skal leve? (Salme 89,37; 110,4 m.fl.) Det er som svar på dette spørsmålet og denne undringen fra folkemengden at Jesus begynner å snakke om seg selv som «lyset» og at den som tror på ham som lyset vil bli Guds barn.

Et billedspråk om «lys» og «mørke» vil naturlig nok de aller fleste umiddelbart forstå meningen med. Lyset gjør at vi kan se, mens mørket øker faren for at vi kan snuble og gå oss vill. Altså – ved å tro på Jesus som Menneskesønnen og frelserkongen Messias, kan mennesker oppdage sannheten om seg selv samt veien til Herren Gud. Mens det å vandre i mørket gjør at vi ikke finner fram til troen på himmelens og jordens skaper.  

Det er valget mellom to ulike måter å forholde seg til den treenige Gud som Jesus her holder fram for sine tilhørere. Enhver ikke bare kan, men må velge om man vil tro på eller avvise ham som Gud selv sendte til jord for å berge mennesker fra fortapelsen til himmelen. Et valg om å si «ja» til Jesus, er et liv i lyset, mens det å velge enten å ignorere ham eller avvise ham, det beskriver Jesus som å vandre i mørket. Noen gråsone, en mellomposisjon finnes ikke. Enten lever man i lyset, eller så vandrer man i mørket.

Nådetid
Som kristne tror vi at Gud har elsket oss fra evighet av. Det betyr at han - i større grad enn oss – ønsker samfunn med sin ypperste og falne skapning. Kallet til frelse og omvendelse gjelder slik sett så lenge den enkelte av oss lever, og helt til Jesus kommer igjen for å dømme verden. Slik sett lever vi i nådetiden, den tid i verdenshistorien hvor Gud forkynner nåde og syndenes tilgivelse for den som vil vende seg fra mørket til ham som er selve lyset.

Og samtidig – lyset vil ikke alltid være hos oss, verken i fysisk eller overført mening. Jesus snakker i bibelteksten fra Johannes 12 om «ennå en liten stund» og «mens dere har lyset». Altså, det vil komme en tid hvor lyset ikke vil være like enkelt å finne. Hvis mennesker over tid avviser kallet til å vende seg fra mørket og synden til et liv i lyset og under Guds nåde, så vil hjertet formørkes. Dette kaller Bibelen for forherdelse. Da vil mennesket i åndelig forstand oppleve det som bibelavsnittet avslutter med, at Jesus «gikk bort og skjulte seg for dem.» Da vil vi som mennesker være totalt overgitt til et liv i mørket, et valg som vil ende i et evig mørke.

Jødene
De aller fleste som stod rundt Jesus da han talte disse ordene var jøder. Og de skulle i løpet av de neste tiårene fysisk få erfare at de gikk fra lys til mørke. I år 70 gikk den romerske makten til det skritt å brenne templet i Jerusalem. Dette førte med seg at det jødiske folket gradvis ble spredt og slik mistet sitt hjemland. I århundrene som fulgte etter dette skulle de flere ganger erfare mørket gjennom forfølgelser og forsøk på å utrydde jødene som et folk.

Men selv om de jødiske religiøse lederne forkastet Jesus som Guds Messias, så har ikke Herren Gud forkastet jødene som sitt eget utvalgte folk. Lyset ble tent for dette folket da Herren utvalgte Abraham til å bli jødenes stamfar og Israel som Guds eget folk. Dette lyset har Gud ikke blåst ut, selv om folket på mange måter har vendt seg bort fra den frelsesvei Herren Gud har prøvd å vise dem gjennom Jesus Kristus.

Lysets mange gode og nødvendige funksjoner
Når Jesus snakker om ham selv som lyset, og det å vandre i lyset, så trenger vi å se litt på hva det vil si å følge lyset, hva som er lysets funksjoner. For lyset fører med seg flere positive følger.

For det første evner lyset å vise vei og gjøre oss trygge. Vi ser veien framover mot gode mål her i tiden, men også fram mot evigheten. Med lyset ser vi at Jesu soningsdød for våre synder er veien til samfunn med Herren Gud. Lyset viser oss også veien til et liv i Jesu etterfølgelse, som lysets barn. Dette skriver Paulus følgende om til Tessalonikerne: «Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue.» (1.Tess.5,5-6)

For det andre skaper lyset liv. Dette ser vi klarest om våren. Når lyset kommer og blir sterkere, så går naturen fra død til liv. Nytt liv skapes. Jesus og Guds ord makter å skape nytt åndelig liv der synden og døden rådde.

For det tredje har lyset den evnen at det avslører det som er skjult. Og det oppleves ikke alltid like behagelig når synden, skitten i livet blir avslørt av Guds ords lys. Men denne oppgaven til lyset er likevel høyst nødvendig, at Gud får vise meg synden min. For ved dette kommer også behovet for å søke et liv i lyset og syndenes tilgivelse.

Og for det fjerde så kan også lyset rense. Ulike former for lysterapi kan rense kroppen, helbrede sykdommer og skader. Slik også med Guds ords lys. Det kan knekke syndens bakterier. I sitt første brev skriver apostel Johannes om denne rensende effekten ved Guds ords lys: «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» (1.Joh.1,7)

Hva vil du velge?
Jesus stilte den gang, og stiller oss i dag på det samme avgjørende livsvalget: lys eller mørke? I de påfølgende versene etter bibelteksten Johannes 12,35-36, leser vi om ulike reaksjoner på Jesu invitasjon til å velge det lyset han representerer.

For det første, fra vers 37-41 leser vi om de som ikke ville tro på Jesus som Guds redningsmann. Selv med de mange tegn og under Jesus hadde gjort, så ville de ikke tro på ham. De hadde forherdet sine hjerter slik at de ikke maktet å se hvem Jesus var.

Den andre gruppen (v.42-43) var de som kom til tro på ham, men av frykt for de religiøse lederne torde de ikke å bekjenne offentlig at de ville tro på Jesus. Evangelisten Johannes gir dem følgende dom: «For de ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.» (v.43)

Heldigvis var det den gang som nå de som aksepterte Jesus som verdens lys, bekjente det offentlig og tok de omkostninger dette valget førte med seg. Om de som velger å vende seg til Jesus som verdens lys, skriver Paulus: «Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn! For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet.» (Efeserne 5,8-9).

Nå, som den gang, gjelder kallet til å vende seg bort fra synden og et liv i åndelig mørke, til et liv under Guds nåde, i lyset fra korset og den tomme grav.

BS 2442

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• «Hvem er Jesus?» Prøv å finne ord på hva Jesus sa om seg selv, samt sette ord på hva han betyr for deg/dere.
• Hvorfor finnes det ikke noen mellomposisjon mellom det å leve i lyset og leve i mørket?
• Tenk over/snakk om hva vi må søke å gjøre for å unngå et liv i åndelig mørke når vi nå lever i nådetiden?
• Prøv å sette ord på hvordan du/dere opplever de ulike funksjonene lyset har på ditt åndelige liv. (Se avsnittet «Lysets mange gode og nødvendige funksjoner»)
• Hva erfarer du skjer i livet ditt siden du har akseptert at Jesus er ditt lys?
• Hvordan kan vi være med å bidra til at flere i verden får oppleve Jesus som sitt lys?

Svein Anton Hansen, Noreapastoren