Gi en gave
Jesu venner bærer frukt (Johannes 15,13-17)
Pixabay/CCL

Jesu venner bærer frukt (Johannes 15,13-17)

Mange har opp gjennom historien prøvd å forklare hva som menes med ordet «kjærlighet». Jesus ikke bare snakket om en abstrakt og følbar verdi kalt kjærlighet. Nei, mer enn som så viste han hva sann kjærlighet er ved å ofre sitt eget liv for sine venner. At Jesus gir sitt liv for disiplene framstår som det ultimate uttrykk for Guds uendelige og ubetingede kjærlighet.

Bibelen, samlingen av 66 bøker som vi som kristne regner som vårt trosgrunnlag, ble skrevet over flere hundre år. Selv om forfatterne var mange og levde i ulike tider, så har likevel Bibelens bøker en rød tråd; Guds frelsesplan for å redde mennesket, hans fortapte skapning. Herren Gud sendte oss Jesus Kristus som vår redningsmann. Når vi kommer til det nye testamentet, så møter Jesu jordeliv oss i de fire evangeliene. Matteus, Markus, Lukas og Johannes noterte ned for ettertiden mange av de ordene Mesteren sa, samt de underfulle gjerningene han gjorde.

Alle fire evangelistene avslutter sine skrifter med den siste påsken i Jerusalem, hvor Jesu lidelseshistorie kulminerer med hans soningsdød på korset samt oppstandelsen fra de døde. På grunn av denne lidelseshistorien kan vi i dag tro på en kjærlig Gud som vil tilgi synd og som ønsker å ha fellesskap med syndere, slike som deg og meg.

Noen timer før Jesus ble ført til korset, holdt han en lengre tale for sine venner. Evangelisten Johannes skrev ned talen for ettertiden. Vi finner den i kapitlene 14-17. Blant mange tema Jesus tar opp med disiplene, finner vi også noen setninger hvor han snakker om sin egen soningsdød. At Jesus gir sitt liv for disiplene framstår som det ultimate uttrykk for Guds uendelige og ubetingede kjærlighet.

«13 Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine. 14 Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere. 15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort dere. 16 Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn. 17 Dette er mitt bud til dere at dere skal elske hverandre.»

Kjærlighet i handling
Mange har opp gjennom historien prøvd å forklare hva som menes med ordet «kjærlighet». Jesus ikke bare snakket om en abstrakt og følbar verdi kalt kjærlighet. Nei, mer enn som så viste han hva sann kjærlighet er ved å ofre sitt eget liv for sine venner. «Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine.» (v.13). Kjærlighet får først virkelig verdi når noen ved sine handlinger viser hva dette honnørordet inneholder. Herren Gud gav sin egen sønn til jorden. Og, Jesus gav sitt liv for sine venner, ja, for alle mennesker.

Kjærligheten har sitt opphav i Guds person. «Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet.» (v.9). Den treenige Gud har slik sett vist oss hva virkelig oppofrende kjærlighet består i. Derfor utfordrer Jesus sine venner, disiplene, til å elske hverandre og den verden de skal tjene i. «Dette er mitt bud til dere at dere skal elske hverandre.» (v.17).
Ingen av oss makter å prestere en kjærlighet lik den Faderen og Sønnen har vist oss. Denne gudommelige kjærlighet, kalt «agape», kan egentlig kun komme fra et rent og syndfritt hjerte. Men selv om vi verken makter eller kan skape en slik uselvisk kjærlighet i våre hjerter, skal Guds kjærlighet stå som et eksempel og forbilde vi skal strekke oss mot.

Jesus vil lære disiplene at den som hører og tror ordene om Guds kjærlighet vist ved å ofre sitt liv, han vil av fri vilje vise lydighet mot Guds gode vilje. Lydighet er en disippel sitt gjensvar på Guds kjærlighet. Og, den som i lydighet ønsker å følge Guds vilje, i hans og hennes hjerte vil det vokse fram et ønske om og et behov for å be til Gud, elske sine troende venner, samt å tjene andre mennesker i den verden vi er plasserte i.
En Jesus-troende vil oppdage at han er avhengig av både Gud og andre kristne. Nettopp derfor vil det i en disippel sitt hjerte vokse fram et behov for å søke Guds vilje i bønn. Et disippelhjerte vil også fylles med kjærlighet til andre som deler den samme troen. Jesus nærmest påbyr sine disipler å elske hverandre.

Størrelse på kjærlighet?
Kan kjærlighet måles? Jesus sier: «Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine.» (v.13). Størrelsen og kvaliteten på kjærligheten viser seg i viljen til å ofre noe, gi noe som du vet vil koste deg. Og, det ultimate offer viser seg når noen til og med er villig til å ofre sitt eget liv for andre. Jesus sier at han ofrer seg, setter sitt liv til for sine venner.
Her må vi ikke forstå ordet «venner» i betydningen av at Herren Gud har noen favoritter, noen som har en eksklusiv rett til eller tilgang til denne guddommelige kjærlighet.

Ikke noe menneske fortjener Guds kjærlighet. Vi får den kun av nåde. Ja, denne guddommelige kjærligheten framstår så dyp, bred og vid at den når til mennesker som har vendt Gud ryggen. Apostelen Paulus maler ut hvor langt og vidt denne kjærligheten rekker: «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig – skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (Romerne 5,6-8). Guds og Jesu venner består av «ugudelige» og «syndere» som har bekjent sin synd og akseptert Jesu soningsdød som grunnlaget for sin relasjon med Herren Gud. Jesus gir sitt liv. Slik viser Gud at han gir sin kjærlighet ufortjent til de som er uverdige.

Venn, ikke tjener
I talen Jesus holdt for disiplene Skjærtorsdags kveld, fortsetter han med å undervise om forskjellen på å være venn eller tjener: «Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort dere.» (v.14-15). Når jeg er Jesu venn, så står jeg i en personlig relasjon til ham. Dette forholdet er vesentlig forskjellig fra det å være en tjener, en slave.

I Salme 25,14 uttrykker kong David dette fortrolige venneforholdet med følgende ord: «Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.» Herren Gud gir rettledning til de som står i en vennerelasjon til Jesus. En tjener derimot har et avtalt forhold til sin herre. Tjeneren gjør sin plikt og får sin lønn av fortjeneste. Her teller ikke hjerteforholdet, slik det gjør i en vennerelasjon.
Samtidig – andre steder i det nye testamentet, ikke minst hos Paulus, skrives det mye om at vi også er Guds tjenere. Så her trenger vi å skjelne mellom frelsen og tjenesten. Når det kommer til frelsen, så står vi i en vennerelasjon med Jesus. Og, samtidig og ikke som en motsetning, når det kommer til tjenesten vi har som troende, er vi alle tjenere under en god Herre.

Utvalgte fruktbærere
«Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn.» (v.16).
Vanligvis så oppstår et vennskapsforhold når to personer gjensidig og samtidig velger å være hverandres venner. Begge parter søker vennskapet. Når det kommer til vennskapet vi som troende har med Jesus, så forholder det seg litt annerledes. Jesus understreker for disiplene at det ikke var de som valgte ham, men han som utvalgte dem. Mesteren kalte hver enkelt av disiplene til å bli hans etterfølgere. Ingen av dem kom først og av eget initiativ på å spørre om de kunne få være Jesu venner og etterfølgere.
Og her finner vi noen evangelisk viktige poeng: Gud er den som alltid tar initiativ og den som først handler. Gud ønsker fellesskap med mennesker som i utgangspunktet ikke søker ham, som kanskje heller ikke er så veldig religiøst anlagte. Gud kaller de han vil. Han kaller på uverdige syndere til å bli en del av de helliges samfunn. Herren venter ikke først på at vi skal komme på å søke ham. Nei, initiativet ligger alltid hos en nådig og kjærlig Gud.

Hva ønsker Gud så at skal skje i vennskapsrelasjonen han oppretter med syndere? For det første ønsker Herren at frelste syndere, nå rettferdige mennesker, skal ære og prise ham. Vi kaller det tilbedelse. Samtidig ønsker Jesus at hans etterfølgere skal elske andre troende samt tjene mennesker i den virkelighet og i den tid vi lever i. Jesus kaller det «å bære frukt». Fram til Jesus kommer igjen skal Jesus-troende bruke tid, penger og krefter på å utbre Guds rike, vitne om Jesus og være gode mot andre mennesker.

Bønnesvar
Når Gud deler ut bønnesvar, så ser han etter troende som har gode og ikke egoistiske hensikter bak sine bønner. «Frukt som varer», altså gode gjerninger overfor andre mennesker, gjør at Gud positivt og på sin måte vil besvare våre ønsker. Hemmeligheten bak sammenhengen mellom bønn og «frukter» ligger i om vi blir i vennerelasjonen til Jesus: «Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler.» (v.7-8).

Selv skapte Jesus «frukt som varer» da han kun timer etter denne talen gikk til korset og der døde for mennesker sine synder og gudfiendtlighet. Ikke noe menneske kom på den tanken at det skulle forsones med Gud, langt mindre hvordan det eventuelt skulle skje. Mennesker som virkelig hadde behov for soning og tilgivelse, forstod ikke at dette var vårt dypeste og viktigste behov. Derfor måtte Herren Gud selv ta initiativet til å forsone seg med syndere likegyldig overfor hans kjærlighet. Gud viste slik sin kjærlighet ved at Jesus satte sitt liv til for sine venner, for ugudelige syndere. Herren skaper evige frukter i oss når vi aksepterer denne kjærlighetshandlingen.

BS 2235

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hvorfor er det slik at Jesu død framstår som det ultimate uttrykk for Guds uendelige og ubetingede kjærlighet?
  • Hva skiller Guds kjærlighet fra en dagligdags bruk av dette ordet?
  • Hva tror du/dere menes med at lydighet er en troendes gjensvar på Guds kjærlighet?
  • Hvorfor er det rett samtidig å si at Jesus gir sitt liv for sine venner, og at han gir sitt liv for syndere og ugudelige?
  • Prøv å sette konkrete ord på handlinger som kan være uttrykk for «å bære frukt».

Svein Anton Hansen, 13.søndag i treenighetstiden, publ. 31.aug.-22

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 8220.02.90158

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding