Sitt – mitt - ditt
Svein Anton Hansen, publ. 02.nov.-20
Albert Lunde var i første del av 1900-tallet en landskjent predikant i Norge. Det fortelles om en gang han skulle besøke en fjern slektning i Kristiansand, en eldre kristen kvinne som hadde blitt lagt inn på et sykehus. Albert Lunde fikk beskjed om at det trolig var liten vits i å treffe henne. For, kvinnen satt bare i en stol, nedtrykt til sinns og så ned i gulvet. Hun gjentok for seg selv om og om igjen: - Jesus har gjort sitt, jeg må gjøre mitt. Jesus har gjort sitt, jeg må gjøre mitt ...
Selv om Albert Lunde ble advart om at det neppe nyttet å besøke henne, valgte han likevel å avlegge den triste og innesluttede damen en visitt. – Det var noe trist og tungt over henne, ja, det var ynkelig å se henne, uttalte predikanten i ettertid om hendelsen. - Men, så passet jeg på at da hun var ferdig med å si: «Jesus har gjort sitt», så smatt jeg inn med: - Du lyver mor! Da stoppet hun, så forundret opp og spurte: - Lyver jeg? Hvorpå Albert Lunde fortsatte: - Ja mor, nå lyver du! – Har ikke Jesus gjort sitt? undret den tungsinnede kvinnen. – Nei mor! Jesus har ikke gjort sitt, han har gjort ditt!
Etter noen sekunders stilhet så kvinnen forundret opp, og hørte predikanten fortsette å forkynne for henne: - Ja, Jesus har gjort ditt, og han har frelst deg! Etter dette lysnet kvinnens indre stemning, og ikke lenge etterpå ble hun utskrevet av sykehuset.
Nettopp denne tankegangen at Jesus har gjort sitt, og nå må jeg gjøre mitt - prestere min del for å bli frelst - den ligger så dypt vevd inn i menneskets religiøse sinn og forestilling. Så gyver vi på med alle slags gode gjerninger, bekjennelse av alle mulige slags synder vi muligens en gang har gjort, lovnader om en seriøs omvendelse, bot og bedring osv. Ja, menneskets iboende religiøse behov for å tilfredsstille Guds krav kan gjøre oss både overåndelige, men også slitne. Til slutt innser en ærlig kristen at han og hun ikke strekker til overfor den hellige Gud. Så må jeg bare kapitulere og innrømme at jeg ikke «får til mitt».
Og, nettopp da har du kommet til det punkt Gud vil ha deg. For da først har ditt hjerte blitt mottakelig for evangeliet om at Jesus ikke gjorde sitt, men han gjorde ditt!
Herren Gud forkynner evangeliet til den som trenger å høre at Jesus har gjort ditt: «Jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.» (Jesaja 43,25)
TRV 269
(Historie om Albert Lunde gjenfortalt i andakt av Øyvind Andersen, fra NOREAs arkiv)
