Jesus blir døpt (Matteus 3,13-17)

Det vi kaller for «kirkeåret» deles inn i ulike perioder og høytider. Søndagenes prekentekster skal hjelpe oss til å forstå de ulike bibelske sannheter som kirkeåret åpenbarer for oss. Tiden fram mot faste og påske kalles for Kristi åpenbaringstid. Her vil bibeltekstene hjelpe oss til å forstå mer av hvem Jesus er, og dermed hjelpe oss til bedre å forstå hvorfor han ble født julenatt. Helbredelser, underfortellinger, liknelser og undervisning maler for oss hensikten med hans liv og etter hvert hans død og oppstandelse.

Helt i starten av Jesu offentlige virke, finner vi hans egen dåp. Han som noen år senere skulle innstifte den kristne dåp, han måtte, ja, ville selv bli døpt av Døperen Johannes. Matteus, Markus (1,9-11) og Lukas (3,21-22) skriver alle om Jesu dåp, mens evangelisten Johannes (1,32-34) nøyer seg med indirekte å nevne at Jesus ble døpt. Matteus sin versjon av denne dåp finner vi i kap.3, v.13-17:
«¹³ Da dro Jesus fra Galilea til Jordan og kom til Johannes for å bli døpt av ham. ¹⁴ Men Johannes nektet ham det, og sa: Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg! ¹⁵ Men Jesus svarte ham og sa: La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet. Da lot han det skje. ¹⁶ Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham. ¹⁷ Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.»

Stafettveksling
Som sagt, alle fire evangelister maler i større eller mindre grad Jesu dåp for oss. Dåpen skjedde fordi Jesus selv ønsket at dåpen skulle definere hvem han var for folket. Denne hendelsen i hans liv ble samtidig tatt med i evangeliene for at den første kristne kirke skulle vitne om Jesu person og hva hans oppgave bestod i. Ved sin dåp stiller Jesus seg offentlig fram for større folkemengder. Fram til nå har han levd i Nazareth med sin familie. Men, fra nå av vil han at folk skal forstå at han er Guds Sønn. Til denne kunngjøringen av seg selv som Guds Sønn, hører vi Guds egen stemme.

Fram til nå har Døperen Johannes spilt hovedrollen av religiøse alternativer til fariseere og skriftlærde. Fra nå av overtar Jesus fra Nazareth rollen som den som folk skal samle seg rundt, lytte til og komme til tro på. Flere har brukt bildet med at ved Jesu dåp skjer det en stafettpinne-overrekkelse. Døperen Johannes nærmer seg fullførelsen av sitt kall og sine oppgaver. Fra nå av skal Jesus løpe siste og avgjørende etappe mot Golgatas kors og en tom grav. Den etappen kan verken døperen eller noen annen profet springe, kun Guds Sønn, Guds Messias.

Dåpsvegring?
Jesus lever sine ca. tre år i offentligheten primært i Galilea samt Jerusalem i Judea. På vei fra Galilea til det åndelige sentrum Jerusalem med sitt tempel og sine skriftlærde, tar han turen ned til Jordanelven, ikke langt fra Jeriko. Her holder Døperen Johannes til. Hit kommer folk i store mengder til ham for å bli døpt, idet de bekjenner sine synder og vender om. Hva Johannes forkynte, og hvordan dåpen foregikk, kan vi lese mer om i Matteus 3 og Lukas 3.

Jesus legger fram sitt ønske for Johannes om å bli døpt av ham. Men, dette vegrer døperen seg mot. «Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg!» (v.14). Vi kan ikke vite sikkert om Johannes forstod fullt ut at Jesus var syndfri, og derfor ikke trengte å bli døpt. I stedet kan årsaken til hans vegring være at han ikke ønsket å døpe en som stod over ham, en som var større enn ham selv. Johannes viser både selvinnsikt og forståelse for hvem Jesus er når han sier: «Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg – jeg er ikke engang verdig til å bære skoene hans! Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.» (v.11).

Rettferdighet må skje!
Jesus forstår nok ganske sikkert døperens vegring mot å døpe ham. Likevel vet Jesus at nettopp denne dåpen må skje. Derfor fortsetter han: «La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet.» (v.15). Andre bibeloversettelser skriver: «for å oppfylle all rettferdighet.» (Bibelselskapet).

Ordet for «rettferdighet» (‘dikaiosyne’) brukes noen ganger av Matteus, samt veldig mye av Paulus. Verken hos Markus eller Lukas, og kun to ganger av Johannes (Joh.16,8.10) brukes dette ordet, som har blitt så sentralt ikke minst i en evangelisk kristendomsforståelse. For reformatoren Martin Luther ble en ny forståelse av begrepet «Guds rettferdighet» avgjørende da han oppdaget evangeliet i Romerne 1,17. Tidligere hadde han forstått begrepet «Guds rettferdighet» som en beskrivelse av hvem Gud er i sitt vesen. Men så strålte evangeliet fram, og Luther innså at «Guds rettferdighet» først og fremst beskriver den gave Gud gir til mennesket, mer enn å være en beskrivelse av hvem Gud er og hva han krever.

Vi skal i utgangspunktet være forsiktig å lese en paulinsk forståelse av begrepet «rettferdighet» inn i Matteus sin bruk av samme ord. For hos Matteus kan «rettferdighet» både forstås som Guds rettferdige krav til mennesket, samtidig som det kan forstås som Guds frelse som gis oss. I bibelteksten fra Matteus 3 kan ordet «rettferdighet» bære både kravet og gaven med seg. Altså – Jesus ber Johannes døpe ham for at Guds rettferdige krav til frelse kan bli oppfylt. Eller – Jesus ber også Johannes om å døpe ham for at Jesus kan oppfylle Guds løfter om frelse og rettferdighet.

Den ene forståelsen utelukker ikke den andre. Ved Jesu dåp oppfyller Jesus et av de krav Gud har stilt for at Guds rettferdighet kan skje, og samtidig kan «rettferdigheten» bli gitt som en gave til menneskene. Slik var Jesu dåp en del av Guds plan for at han kunne gi oss «Guds rettferdighet» som frelsesgave. Dermed kan vi tro og bekjenne at Jesus ikke ble døpt for sin egen del, men for vår del, for våre synders skyld. Ved Jesu dåp, død og oppstandelse har Guds rettferdighet blitt fullført, blitt oppfylt.

Særegen dåp
Jesus hadde egentlig ikke behov for å bli døpt av Johannes. Vi som syndige mennesker trenger derimot å døpes. Når Jesus likevel gjør dette, så gjør han det fra en side sett fordi han vil solidarisere seg meg syndere som søker omvendelse etter å ha lyttet til døperens forkynnelse. Jesus går inn under samme dåp som andre jøder på hans tid. Samtidig så trenger vi å understreke det særegne ved Jesu dåp, det som skiller hans dåp fra alle andres. Det var ikke for sin egen del han behøvde å bli døpt. Han var og forble den syndfrie. Men, noe skjer ved Jesu dåp som ingen andre opplevde, noe som gjør hans dåp særegen.

For det første understreker Matteus at «himmelen åpnet seg for ham» (v.16). Gud vil slik vise hvem han er, samt hva himmelens og jordens skaper vil signalisere ved Jesu dåp. Nå vil Herren Gud gjøre noe nytt i vår tid.

For det andre ser både Johannes og andre at «Guds Ånd stiger ned som en due og kommer over ham.» (v.16). Den Hellige Ånd er ellers ikke knyttet til Johannesdåpen. Og, kun her leser vi at Den Hellige Ånd framstilles som en due. Herren gir Jesus Ånden som et symbol på at han her blir utrustet til sin rolle som Messias, sin oppgave å være verdens frelser.
Vi skal merke oss at Jesus allerede hadde Den Hellige Ånd. Fra evighet av har Faderen, Sønnen og Ånden vært ett og samme vesen, samtidig som de er tre personer. I den kristne dåp (Matt.28,18-20; Apo.gj.2,38) gis Den Hellige Ånd som dåpsgave til syndige mennesker som ikke har fått Ånden som fødselsgave. Jesus hadde fra evighet av del i Den Hellige Ånd fullt og helt. Så – når Ånden viser seg ved Jesu dåp, så er det for å symbolisere at her opptrer treenigheten, og for å gi et forvarsel om at når den kristne dåpen kommer, så vil også Den Hellige Ånd følge med som en dåpsgave.

Guds hørbare stemme er det tredje og siste særegne som vi skal merke oss ved Jesu dåp. De som var tilstede ved dåpen hørte følgende ord: «Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.» (v.17). De som den gang kjente godt til jødenes Bibel, ville helt sikkert tenke på ordene fra Salme 2,7 og Jesaja 42,1. Her sier Herren til sin konge (Salme 2) og til sin tjener (Jesaja 42) at han er sønn, utvalgt og at Gud har behag i ham. Jesus fra Nazareth var Guds Sønn også på en særegen måte. Når vi blir frelst og døpt, så blir vi Guds barn. Jesus har alltid vært, er og vil bli Guds Sønn på en spesiell måte. Herren og Jesus har et særegent og eksklusivt forhold. De er vesens-ett. Vi andre blir adoptert til å bli Guds barn på grunn av Jesu frelse og den kristne dåp.

Betydningen av Jesu dåp
Alle fire evangeliene omtaler hendelsen da Jesus ble døpt av døperen Johannes i Jordanelven. Detaljer som hva de så og ord som ble talt, ble gjengitt for å styrke den historiske troverdigheten i det som skjedde, men også for å si noe om betydningen av at Jesus ble døpt.
De som i ettertid las hva evangelistene skrev, de leste denne begivenheten i lys av kors, oppstandelse og at den kristne dåpen var innstiftet. Dermed forkynte Jesu dåp ikke bare hvem Jesus var, men også betydningen av den kristne dåpen. Kristusforkynnelsen inneholdt og ble også støttet av dåpsforkynnelsen.

Hva betyr så Jesu dåp for oss som leser og hører om den 2000 år senere? Her følger en kortfattet versjon av hva Hans Kvalbein, tidligere professor i det nye testament ved Menighetsfakultetet, («Matteusevangeliet», side 107) sammenfatter hva Jesu dåp er og innebærer:
1) Jesu dåp viser at han stiller seg solidarisk med syndere som vender om.
2) Jesu dåp er annerledes enn de andres dåp. Jesus trenger ikke selv synderes dåp. Jesus selv bringer oss Ånden og den kristne dåp.
3) Ved Jesu dåp forstår vi at Jesus er Guds Sønn, Guds Messias, frelserkongen. Ved sin dåp innvier Jesus seg til lidelse, død og stedfortredergjerningen.
4) Ved Jesu dåp legges grunnlaget for den kristne dåp.

BS 2302

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• Hvorfor var det så viktig for de fire evangelistene å ta med historien om Jesu dåp?
• Hvordan så døperen Johannes på Jesus? Les også Johannes 1,19-34.
• Hvilke måter kan vi forstå uttrykket «å oppfylle/fullføre all rettferdighet» på? Hvorfor er det så viktig å forstå «rettferdighet» primært som nåde/gave og ikke som lov/krav?
• Hva var særegent ved Jesu dåp? Og, hvorfor tror du/dere Gud gjorde nettopp disse ekstraordinære sakene?
• Jesu dåp peker framover mot den kristne dåp. Ut fra Matteus 28,18-20 og Apo.gj.2,38 – hva gir den kristne dåp oss?

Svein Anton Hansen, 2.søndag i åpenbaringstiden, publ. 11.jan. -23