Gi en gave
Kraften i ord og en kopp kaffe (Lukas 5,27-32)
Pixabay/CCL

Kraften i ord og en kopp kaffe (Lukas 5,27-32)

To ord av Jesus var nok til å endre livet til tolleren Matteus. Etterpå ville han selv være med på å endre livene til sine venner. Hvordan skulle han klare det, han som ikke var så flink til å ordlegge seg? Svaret ble en kopp kaffe.

Vi befinner oss i byen Kapernaum hvor Jesus selv bor. Denne byen i landområdet Galilea ligger som en grenseby hvor folk fra andre land kommer med sine varer de vil selge. Derfor finner vi tollere i denne byen. Jesus har den siste tiden vært opptatt med å helbrede syke mennesker samt å kalle folk til å bli hans disipler. I Lukas evangelium 5,27-32 leser vi historien om tolleren Levi som blir møtt av Jesus. Jesu søkende blikk og to små ord har den nødvendige kraft i seg til å endre Levi sitt liv.

«27 Deretter gikk han ut. Og han så en toller som hette Levi sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! 28 Og han forlot alt og sto opp og fulgte ham. 29 Levi gjorde så et stort gjestebud for ham hjemme i sitt hus. Og det var en stor mengde tollere og andre som lå til bords med dem. 30 Fariseerne og deres skriftlærde knurret da mot disiplene hans og sa: Hvorfor eter og drikker dere sammen med tollere og syndere? 31 Men Jesus svarte og sa til dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt! 32 Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»

 Å bli sett og møtt av Jesus
Jesus har øyner som søker mennesker. Vi leser flere steder i Det nye testamentet at Jesu øyne ser etter og søker mennesker som han så kaller til å tro på og følge etter seg. Blant disse var tolleren Levi. Jesus så syke som han helbredet, og besatte ble satt i frihet. Bibelen forteller at Jesus til og med så og kjente tankene til de han møtte. Hans øyne kan best sammenliknes med blikket til en god mor eller far som ser til barnet sitt og passer på at det ikke kommer i fare. Alle har vi nok erfart å møte mennesker med varme øyne, mennesker som vi opplever bare vil oss godt. Slik tror jeg folk også erfarte Jesu blikk.

Følg meg!
Da Jesus vandret rundt i Israels land, lette han etter mennesker som han kunne kalle til å følge etter seg. I bibelteksten fra Lukas 5 leser vi altså om da han møtte og kalte tolleren Levi. Også evangelisten Markus (2,13-17) kaller ham for Levi, mens evangelisten Matteus (9,9-13) gir ham navnet Matteus. Det er usikkert om vi har med to personer å gjøre, eller om Levi også hadde navnet Matteus. Siden historiene er såpass like hos de tre evangelistene, vil det være naturlig å konkludere med at det er samme toller og samme episode de forteller om.

Kun to ord fra Jesus var nok til å endre livet til tolleren. Det lå mye kraft i disse to små ordene: «Følg meg!» Sammen med blant andre fiskerne Peter, Andreas, Jakob og Johannes, hørte også Levi dette kallet til å følge Mesteren. Det står om alle disse at de forlot alt og fulgte Jesus. De forlot neppe et liv i fattigdom til fordel for et liv med seier og suksess sammen med Jesus. Nei, de forlot ofte en godt betalt jobb, familie og trygghet for å følge i fotsporene til Jesus. De valgte et liv som på mange måter var og forble utrygt. Her var ingen lykkeprofet eller suksesspredikant å følge. Nei, kallet og troen hadde sine omkostninger. Livet i etterfølgelsen sammen med Jesus ble ofte en «berg- og dalbane-tur». Snart opplevde de at mange ville følge dem. Så snudde vinden, og forfølgelse og motgang ble en del av hverdagen. Det så ut som om alt skulle rakne da Mesteren selv ble korsfestet som en røver. Noen tiår etter Jesu død ble også så godt som alle disiplene martyrer. De døde for det kallet de fulgte. Så, den dagen Levi reiste seg fra tollerstolen for å følge Jesus, den dagen startet han på en vandring som skulle by på oppturer, men sannelig også flere nedturer.

Vi gjør derfor både Gud, troen og mest av alt de vi møter en urett hvis vi formidler noe som likner på dette: «Kom til Jesus, og du vil få oppleve et positivt liv med framgang på de aller fleste områder i livet ditt!»

Spise med «tollere og syndere»
Da Levi nå hadde blitt en kristen, inviterte han Jesus hjem til seg for å møte sine arbeidskollegaer og andre venner. Selskapet samlet de som gikk under samlebetegnelsen «syndere og tollere». Dermed var det ikke akkurat den moralske eliten Jesus fikk møte denne dagen. «Syndere og tollere» var de ingen med godt navn og rykte ønsket å bli sett sammen med. «Syndere og tollere», de ble ofte regnet som svikere, samarbeidspartnere med de romerske okkupantene. De stod lavest på den sosiale rangstigen i datidens Israel.

Vi som lever i dag, bør ikke gjøre oss større tanker om oss selv enn at vi selv neppe hadde invitert gjengen med «syndere og tollere» i våre bursdagsselskaper og vennefester. «Skal vel jeg bruke min tid og mine krefter på de som ingen andre heller vil bli sett sammen med?» Denne tankegangen ligger fort på lur i vår underbevissthet og styrer bevisst eller ubevisst våre valg av venner.

Jesus tenkte heldigvis ikke slik. Han hadde og har fortsatt andre holdninger enn fariseerne den gang og de fleste blant oss i dag. Der fariseerne den gang og mange i dag ser et problem, der så Jesus en mulighet. Å spise og drikke sammen med «tollere og syndere» ble en mulighet for Jesus til i ord og handling å vise dem veien til Guds rike, til fellesskap med Skaperen selv.

Fariseerne tenkte at de selv var de rene og rettferdige, og at tollerne var syndere som Gud ikke ville ha noe med å gjøre. Så snur Jesus det hele på hodet når han sier: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» (v.31-32)

Fariseerne så på seg selv som åndelige og moralske «friske». I virkeligheten, i Guds øyne var de egenrettferdige og på avstand fra den Gud de selv trodde de stod på godfot med. «Tollere og syndere» blir i bibelteksten sammenliknet med syke som trenger lege. Jesus er den store sjelelegen. Hans samvær med «syndere og tollere» sammenliknes med en leges omsorg for syke mennesker. Jesus gjør at disse synderne får et ordnet og rett forhold til Gud. Bibelen kaller dette å bli rettferdig, det motsatte av å være egenrettferdig.

Både Matteus, Markus og Lukas har med sitat av Jesu munn der han sier at han er kommet for å kalle syndere og ikke rettferdige. Det skal vi ikke forstå dit hen at Jesus ikke er interessert i å kalle de som ser på seg selv som rettferdige. Jesu poeng er ikke å ekskludere «de rettferdige», men å vise at Gud vil inkludere «syndere» i sitt rike.

Hva er det Jesus kaller syndere til? Kun Lukas tar med uttrykket «til omvendelse». Mennesker kalles ikke bare til å tenke over om de bør skifte et livssyn eller få nye og bedre tanker og leveregler. Nei, Jesus kaller ethvert menneske til å omvende seg fra et liv i synd og til å følge etter Jesus i lydighet og tro.

Ulike måter for å vitne om troen vår
To ord fra Jesus endret tolleren Levi sitt liv. Nå var han blitt en kristen, en Jesu etterfølger. «Hvordan kan jeg få fortalt mine venner, mine arbeidskamerater at jeg har blitt en kristen?» Dette spørsmålet dukket opp i hans hode og hjerte med en gang Jesus hadde blitt sentrum i Levis liv. Spørsmålet skapte uro og bekymring. For, Levi var jo ikke så flink med ord. «Hvordan kan jeg få sagt de riktige ordene til mine ikke-kristne venner, uten at jeg dummer meg ut?» Kanskje tenkte tolleren i disse baner.

Løsningen på bekymringen ble en kopp kaffe. «Jeg lager til et selskap for Jesus. Så inviterer jeg Jesus til å møte vennene mine. Da vil de nok skjønne at de også bør følge ham.»

I bøkene «Gå og fortell» av Oddvar Søvik og «Hvordan bli en smittsom kristen?» av Bill Hybels (amerikansk pastor), skriver de om flere og ulike måter å være et vitne på. Som kristne er vi ulike når det gjelder mennesketype, evner og erfaringer. Derfor vil det som fungerer godt for den ene neppe fungere like godt for en annen, og motsatt. En av flere måter bøkene forteller at vi kan vitne på, kalles «selskapsmåten». Det var denne måten å vitne på Levi brukte da han hadde blitt en kristen. Han inviterte sine bekjente til å møte Jesus. Slik bekjente Levi for vennene at han nå var blitt en kristen. For å si det på en hverdagslig måte: Levi kokte og serverte kaffe mens Jesus tok seg av snakkingen.

En bursdagsfeiring, en hagefest, et juleselskap eller bare en søndag ettermiddagskaffe med naboene kan alle bli muligheter for å dele troen. I tillegg til naboer og arbeidskollegaer som ikke er kristne, kan vi også invitere noen kristne venner, noen fra menigheten som er flinkere enn meg til å snakke om troen. Vi trenger alle å finne den beste måten vi kan vitne om troen vår på. Noen ord, en kopp kaffe og kanskje også et kakestykke; det ligger mange gode krefter der for at mennesker kan få sine liv endret.

BS 2331

Spørsmål til samtale og selvrefleksjon:

  • Tenk over og del i fellesskapet en situasjon der du opplevde det godt å bli møtt av Jesu blikk.
  • Hvordan opplever du at Gud har kalt deg til tro og etterfølgelse?
  • Jesus kalte syndere til å omvende seg og å bli rettferdige. Hva vil det si «å være rettferdig» i Guds øyne?
  • På hvilke måter kan du best dele troen din?
  • Hvilke mennesker kan du tenke deg å invitere til å møte noen av dine kristne venner? Tenk etter og finn et par personer du ber for noen uker/ måneder først før du så inviterer dem. (I bibelgruppen – del gjerne navn og hør etter en stund hvordan det har gått).

Svein Anton Hansen, Lukas 5,27-32. 10.søndag i treenighetstiden, publisert 02.aug.-23

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding