Peters Kristusbekjennelse, og vår (Matteus 16,13-20)

Det hender fra tid til annen at vi blir kontaktet av et gallupbyrå som ønsker at vi skal svare på noen spørsmål. De vil vite hva Kari og Ola Nordmann mener om det ene eller andre, alt fra hvilke mobiloperatører vi bruker til hvilke politikere vi vil gi de høyeste terningkastene.
Hva om du hadde blitt oppringt og fått følgende spørsmål å svare på: «Hva mener du om Jesus, hvem mener du han var?» Hva ville du da svart?

En gang fikk Jesu disipler dette spørsmålet. Den gang deltok de ikke i en spørreundersøkelse, men Mesteren selv spurte dem. Vi kan lese om denne episoden i Matteus 16,13-20: «¹³ Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? ¹⁴ De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene. ¹⁵ Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? ¹⁶ Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. ¹⁷ Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen. ¹⁸ Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. ¹⁹ Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen. ²⁰ Så bød han disiplene strengt at de ikke skulle si til noen at han var Messias.»

Jesus i møte med Guds menn og avgudene
Jesus og disiplene befinner seg helt nord i Israel, ved byen Cæsarea Filippi som den gang også het Paneas, oppkalt etter naturguden Pan. Byen og området rundt var preget av hedenskap, og mange avguder ble tilbedt her. Så entrer Jesus scenen, han som er den eneste Gud og Guds Sønn. Jesus vet hvem han selv er. Han trenger ikke spørre andre for å vite sitt guddommelige opphav, for å bli seg bevisst sin guddommelige natur. Jesus stiller spørsmålet for disiplene sin del, for at de skal bli bevisste hvem de har med å gjøre.

Disiplene svarer Jesus først ved å vise til hvilke ulike meninger som fantes blant folkene om Jesu person og oppgave. «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene.» (v.14). Dette skal vi ikke forstå som uttrykk for reinkarnasjon, at folk trodde at disse historiske personene hadde tatt sjelelig bolig i Jesus fra Nazareth. Reinkarnasjon var også den gang en fremmed tanke i jødedommen. Mer sannsynlig tenkte folkemassen at den ånd, den kraft og de holdninger som preget disse gammeltestamentlige profetene, nå også fantes i Jesus. Folket diskuterte hvem Jesus liknet mest på. Han bar med seg den gudsfrykt og tro som preget døperen Johannes, profetene Elia og Jeremia. Og samtidig, her er mye mer enn den tro og gudsfrykt, den åndskraft og hellighet disse trosheltene bar med seg. For, de var alle sammen syndere, mens Jesus er den syndfrie Guds Sønn.

Meningenes mangfold
Også i vår tid er meningene mange og synene ulike på hvem Jesus er og hva hans kall og oppgave går ut på. Hadde vi gjennomført en spørreundersøkelse blant et gjennomsnittlig utvalg av den norske befolkning, ville vi hørt mange spennende synspunkter på og meninger om hvem han var.

En ikke ubetydelig mengde mennesker ville trolig sagt og ment at Jesus var et godt menneske, en snill mann, et fornuftig forbilde og en god morallærer for vår tid. Andre ville muligens ha svart at Jesus framstod som en litt rar person, ja, kanskje til og med litt gal. Når han frimodig og freidig sier: «Kom til meg!», da må vel mannen være på grensen til å kalles stormannsgal og være mental forstyrret? Noen som deltok i spørreundersøkelsen ville nok gått et skritt lengre og kalt Jesus en bedrager, en løgner. Enkelte ateistiske tenkere ser på Jesus som «den autoritære intoleranse». En av disse uttrykker denne meningen med følgende setning: «dyrkelsen av Jesus er en fare for verdensfreden.» (Andreas Edwien i boken «Jesus i konflikt med menneskerettighetene»).

En ikke uvanlig og populær måte å tenke om Jesus på, er å skille den historiske Jesus fra kirkehistoriens Kristus. Tanken her er at den kristne kirke gjorde en snill mann, et godt menneske fra Nazareth til en opphøyet gudommelig gudesønn, kalt Kristus.

Mye kan sies om de ulike synspunktene mennesker nå som i tidligere tider har hatt om Jesus. Egentlig var ikke Jesus så opptatt av hva andre mente om han. Hans selvbilde ble på ingen måte formet av folkeopinionen. Vi kan stole på at Bibelens Kristus samsvarer med den historiske Jesus fra Nazareth. Det blir en historieforfalskning å mene at kirken formet et annerledes bilde av Jesus enn hvem den historiske profeten fra Galilea virkelig var.

Konge og Gud, fullt og helt
Jesus vil øke disiplenes bevissthet om og innsikt i sin person. Derfor spør han: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» (v.15). Og som ofte ellers, Peter er raskt oppe med hånden og vil svare først. «Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.» (v.16). Peter har skjønt det. For, når han svarer på spørsmålet: «Hvem sier dere at jeg er?», så svarer han egentlig på spørsmålet: «Hvem sier Bibelen at Jesus er?».

Jesus er «Messias», som er hebraisk for det greske ordet Kristus. Messias betyr «salvet». I Det gamle testamentet ble jødenes konger salvet til sin tjeneste. Når Jesus kalles Messias, så signaliserer dette uttrykket at vi har med en konge å gjøre. Han er frelserkongen i kong Davids ætt. Jesus er den guddommelige konge som profetene i Det gamle testamentet spådde ville komme. Kong Jesus skal frelse folket fra synd og død, den kommende dommen og Guds vrede. 

Videre omtaler Peter Jesus som «den levende Guds Sønn». Som kristne kan vi kalle oss «Guds barn». Men ingen av oss er «Guds Sønn» fri for syndige lyster og syndig natur. Kun Jesus er «Guds Sønn» i egentlig forstand og fullkommen betydning av begrepet. Bare Jesus kan si: «Jeg og Faderen er ett.» (Johannes 10,30).

Peter
Jesus synes åpenbart at Peter svarer godt for seg. Derfor responderer Herren slik på Peter sitt svar: «For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen. Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet.» (v.17-18).

Kristendom er i dypeste forstand en åpenbaringsreligion. Ingen kan tenke seg til den kristne tro. Evangeliet om en Gud som ofrer sin sønn og viser syndige mennesker nåde, må derfor åpenbares for oss. En synder verken evner å tenke ut eller å forstå et slikt budskap som er så radikalt annerledes enn den menneskelige tanke om fortjeneste, lønn og straff. Peter var forståelig nok stolt over å ha blitt rost slik av Jesus. Men ingen av oss har grunn til å rose oss av et budskap som har blitt åpenbart for oss, noe vi verken selv evner eller har forutsetning til å tenke ut.

Samtidig gir Jesus Peter et stort og stolt oppdrag. Peter kalles «klippen». Han får i oppgave å lede Guds menighet, å låse opp og stenge for mennesker som søker å bli en del av Jesu universelle kirke. «Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» (v.19).
Gjennom de valg Peter tok i livet, viste han seg ikke alltid som en trofast og stødig klippe. Det var nok ikke Peters karaktertrekk Jesus tenkte på da han kalte ham «klippen». I stedet skal vi tenke at det er Peters bekjennelse av Jesus som frelserkongen og Guds Sønn som vil stå fast for tid og evighet.

Det finnes også en annen spennende tolkning av uttrykket «klippen». I Cæsarea Filippi fantes et fjell hvor man tilba ulike guder. Guden Pan og andre hedenske guder hadde sine altre på denne fysiske klippen. Kanskje snur Jesus seg mot klippen og peker på den når han sier: «på denne klippen vil jeg bygge min menighet». Da er det som om Jesus sier til disiplene at han også vil ha tilbedelse, at hans person og guddommelige oppgave overgår det som avgudene står for. Jesus vil være en klippe ikke bare for jødene, men også for hedningene som bodde utenfor Judea. Tilbedelsen av og troen på Jesus skal plantes på hedensk grunn utover verden. Jesus er ikke bare jødenes Gud. Han vil være frelser, Messias og Guds Sønn for alle folkeslag.

BS 2426

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• Hvilke ulike tanker og meninger fantes blant folket i Israel om Jesus?
• Hvilke ulike syn om Jesus kan vi møte på i vår tid?
• Hva ligger i begrepene «Messias» og «Guds Sønn»?
• Hvordan skal vi tenke om at Jesus kaller Peter for «klippen»?
• Hva tror du/dere Jesus mener når han sier at Peter har fått nøkkel-makten? Se v.19

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren