Gud vil frelse, ikke dømme (Johannes 3,16-21)
Den jødiske fariseeren Nikodemus har bestemt seg for å finne ut mer om hvem Jesus er, og hva denne rabbien lærer. Så en kveldstime, i skjul av mørket, sniker han seg bort fra de andre fariseerne og oppsøker denne profeten som fariseerne så ofte ligger i konflikt med. Hvem er du Jesus, og er det slik at du kjenner Herren Gud bedre enn oss som er skriftlærde? Kanskje var det slike spørsmål Nikodemus gikk og tenkte over på vei til Jesus. Og, en nysgjerrig og kunnskapssøkende jødisk rådsherre får svar, men kanskje andre svar enn han først hadde regnet med.
Vi leser om møtet mellom Jesus og Nikodemus i Johannes kap. 3. I versene 16-21 kan vi høre deler av svarene Jesus gav:
«16 For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. 17 For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde. 20 For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. 21 Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud.»
Hvordan Gud elsker
Jesus gir fariseeren Nikodemus en bibeltime om frelse og dom, om evig liv og fortapelse, om lys og mørke. Den lærevillige skriftlærde får høre både at og hvordan Gud viser sin kjærlighet til oss mennesker.
Bibelteksten starter med verset vi ofte kaller «den lille Bibel». «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (v.16). Dette lærer oss for det første at Gud elsker hele verden, alle mennesker, og ikke bare de mest religiøse eller lovlydige i verden. For det andre sier bibelordet at Gud viser sin kjærlighet ved at han ofrer sin egen Sønn.
Nikodemus kjente godt til offerordningene slik de fungerte i tempelet i Jerusalem. Nå møter han ansikt til ansikt det egentlige, det endelige og siste offeret; Jesus Kristus. Og for det tredje, så lærer verset oss hva som avgjør menneskets evighet; nemlig troen på Jesus Kristus. I ett og samme bibelvers hører vi at Gud elsker verden, at han viser sin kjærlighet ved å sende og ofre Jesus, og at troen på Jesus avgjør vår evighet. «Den lille Bibel» gir oss slik Bibelen i et nøtteskall.
Guds kjærlighet handler ikke om følelser. Det står ikke at Gud elsket verden ved at han følte så mye. Nei, kjærligheten vises i gjerning. Når Gud elsker så gir han. Den ytterste og ypperste kjærlighet viste Faderen da han gav sin Sønn for å bli korsfestet til døden for menneskets synder.
Ikke for å dømme
«For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» (v.17). Jesus fortsetter med å lære Nikodemus at Gud ikke sendte Jesus til verden for å dømme verden, men for å frelse oss.
Gud er dommeren som i den endelige dommen skal dømme hvert enkelt menneske. Det lærer både Bibelen og den felleskristne trosbekjennelsen oss. Samtidig skal vi tenke at å dømme er Guds venstrehåndsarbeid. Hans egentlige oppgave, hans hovedoppgave består i å redde og berge mennesker for evigheten til Himmelen. Å gjenopprette forholdet mellom Gud og mennesker, det var den virkelige grunnen til at Jesus kom til vår syndige jord. Når Gud dømmer mennesket her i tiden, så dømmes vi frikjente og rettferdige. Dette skjer når vi i tro søker tilgivelse for syndene våre overfor Gud. Frelse og evig liv; dette er Guds gaver vi får ved troen på Jesu frelsesverk. Som Jesus selv sier det: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Johannes 17,3). Bibelen lærer oss at Gud ikke gir frelse uten et personlig forhold og kjennskap til Jesus.
«Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.» (v.18). Jesus sier at vår tro på og tillit til ham avgjør hvordan dommen vil gå. Å tro på hans navn betyr at vi har tillit til Jesu person og alt hva han har sagt og gjort. Ja, vi tror og bekjenner at Jesus både er Guds Sønn og samtidig sant menneske med integritet. Han vil jeg stole på og satse livet mitt på. Denne troen gjør at Gud dømmer meg fri for synd samt rettferdig for ham. Hvis jeg avviser Jesu navn, så dømmes jeg skyldig og vil en dag dømmes evig fortapt.
Lys eller mørke?
«Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde.» (v.19). I utgangspunktet kunne vi tenke at det må være enkelt å velge mellom lys og mørke. Lyset og varmen virker åpenbart mer tiltrekkende på oss enn mørket og kulden. Når Jesus i bibelteksten bruker bildet med lys og mørke, så vil han få fram menneskets trang og lyst til å skjule syndene vi gjør.
«Jeg gjemte det jeg stjal, hjertets svarteste dypeste brønn» heter det så sant i en sang (av Ole Paus). Hjertet er ofte en dyp og mørk brønn hvor vi kan skjule vår ondskap og synd. Heldigvis kan jeg få lov til å gjemme livets vanskelige sider. Ikke alt ved meg trenger å være synlig for andre mennesker. Men å prøve å skjule livet mitt for Gud, nei, det er bare å lure seg selv. I mitt innerste "jeg" bor egoisme og synd. Der i hjertets mørkeste og dypeste brønn gjærer ondskapen, til den en dag tyter ut i ord og handlinger. «For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.» (v.20).
La lyset sette deg fri!
I denne kveldstimen, omgitt av mørke, lærer fariseeren Nikodemus at han må velge mellom enten å prøve å skjule synden eller å komme til lyset med det onde i livet. Jesus sier at den som gjør det onde vil hate lyset og ikke ønske å bli avslørt. For hva skjer når vi slipper Guds lys til i livet? Vi blir avslørte. Guds lov, Guds bud er lik en lyskaster som avslører skitten og syndens støv. Når vårsolen kommer, avsløres støvet i huset. Det har vært der gjennom hele vinteren, men først da solstrålene kom så vi hvor skittent det var. Først når Guds hellige lov skinner inn i hjertes mørkeste kroker, avsløres synden som hele tiden har vært der inne.
Ingen av oss liker å bli avslørte. Skylden og skammen blir synlig for Gud og hvermann. I det jeg avsløres kan jeg velge å gjemme meg eller møte Gud med synden min. Og nettopp i det vågestykket, å la Guds Ords lys avsløre mine synder, kan jeg oppleve at lyset også renser meg for all synd. Lyset viser og leder en forblindet synder veien til korset. Guds Ords lys kan varme en forfrossen sjel. Lyset kan skape liv der døden rår.
«Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud.» (v.21). Derfor avslutter Jesus sin tale til Nikodemus med å si at det lureste og sanneste et menneske kan gjøre, nettopp er å la lyset lede oss til Gud. Med alle mine feil og mangler oppsøker jeg det avslørende lyset som også kan rense meg fra syndens onde følger. Disippelen Johannes skriver i ett av sine brev: «Dersom vi vandrer i lyset, likesom Jesus er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» (1.Joh 1,7). Guds lys vil ikke bare avsløre og dømme oss. Lyset kan frelse oss når vi lar lyset lede oss til et tomt kors og en tom grav.
BS 2419
Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:
- Samtal om hva det betyr at Guds kjærlighet mer viser seg i gjerninger enn i følelser.
- Jesus kom ikke for å dømme verden. Samtidig skal Gud en dag dømme verden. Hva består forskjellen i på dommen her i tiden og den endelige dommen?
- Hva gjør at vi som mennesker så lett tyr til å prøve å skjule våre liv og våre feil i mørket?
- Hvilke ulike funksjoner har lyset?
Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren
