Er det gamle testamentets Gud en annen enn han vi leser om i NT?
Det kan for mange se ut som om vi leser om en Gud i Det gamle testamentet (GT) og en annen Gud i Det nye testamentet (NT). Dette fører til at mange tenker at Gud må ha forandret seg, eller at vi ikke har med samme Gud å gjøre. Det gis ikke et enkelt svar på dette, men her følger noen refleksjoner rundt problemstillingen:
Gudsbilder:
Er det slik at vi har flere gudsbilder i Bibelen, at vi møter ulike gudsbilder i GT og NT? Når vi leser i GT kan det av og til virke som vi møter en Gud som vil hevne seg og som kan virke grusom i hva han tillater. Dette kan f.eks. gjelde når Gud lar Israelfolket utrydde hedningefolk som ikke vil at jødene skulle bo i Kanaans land. (Josvas bok)
Vel, innad i GT møter vi også flere gudsbilder. Gud framstilles som en som tillater hellige kriger. Samtidig møter vi en Gud som er nådig, barmhjertig og rik på miskunn (2.Mos.34,6).
Vi må ikke miste troen på at vi gjennom hele Bibelen møter den ene og samme Gud. Han kan beskrives på ulike måter av ulike bibelske forfattere. Gud er og vil alltid være større enn vi kan forstå og beskrive. Hans handlemåter kan vi aldri få inn i et skjema. Samtidig møter vi også en utvikling i gudsbildet fra GT til NT. I NT ser vi mer av hvem og hvordan Gud er. Jesus har vist oss hele bildet. GT er foreløpig og gir et ufullkomment bilde av Gud.
Gud er hellig:
En vanlig måte å tenke og uttrykke seg på er som følgende: I GT er Gud hellig, i NT er han kjærlig. Da tenker man gjerne at «hellig» står for det motsatte av å vise nåde og kjærlighet, at «hellig» betyr at Gud straffer. At Gud er hellig betyr både at han straffer men også viser nåde. Guds kjærlighet og Guds hellighet er ikke motsatte størrelser, men kjærligheten ligger i Guds hellighet. Nettopp fordi han er hellig vil han ikke alltid straffe og hevne seg, men i stedet vise sin medlidenhet (Hosea 11,8-9). Samtidig kan Gud straffe nettopp fordi han er hellig og ikke tåler urett.
Guds plan med Israel:
Som jeg skrev under «gudsbilder», så er det ofte dette at Gud tillater drap på kvinner og barn som trekkes fram når noen vil fremstille GTs Gud som ond. (Bl.a. 5.Mos.7,1ff.) I GT møter vi tanken at Gud kjemper for og med Israel. Vi kaller det gjerne «Herrens kriger» (4.Mos.21,14; Josva 10,14). Disse krigene var ikke religionskriger. Krigene ble ikke brukt for å utbre egen religion, men var nødvendig for å sikre jødene sin eksistens. På den tiden var det ikke noe som het å leve i fredelig sameksistens ulike religioner mellom. Her gjaldt «enten - eller», «dem eller oss». Enten ville jødefolket gå under, eller så måtte de beseire sine fiender.
Krig og drap er en følge av syndefallet, at vi mennesker ikke vil hverandre det beste. Samtidig var krig på denne tiden den eneste måten et folk kunne overleve på. Israel skulle være Guds stat. Dermed kunne de ikke inngå kompromisser med de andre folkene. Faren for religionsblanding var sterkt tilstede. Derfor måtte de drive de andre folkeslagene ut.
I NT møter vi ikke tanken om en «gudsstat» hvor troens folk skal bo alene. Nå skal vi bo og leve i verden med våre venner og våre motstandere. Vi skal elske våre fiender (Matt.5,44) og være villige til å lide urett (1.Pet.2,19).
Jesus:
Jesus gir oss det hele og fullkomne bildet av hvem Gud er og hva som bor i Guds hjerte. Jesus kom ikke for å rette opp et «feil» bilde av Gud i GT. Han kom for å vise oss den ultimate kjærligheten, at Gud selv er villig til å dø for sine fiender (Rom.5,10). I NT finner vi som sagt ingen tanker om at vi i troens navn skal drive andre troende bort eller at vi i Herrens navn skal krige mot dem. Vi er i stedet kalt til å velsigne de som vil oss ondt (Rom.12,14).
Uforståelig:
Av og til må vi si at vi ikke skjønner hvorfor Gud handlet slik det står at han gjorde. Ja, vi kan av og til lure på om Gud overreagerer når vi ser hva han tillater skjer med Israels motstandere i GT. Men i stedet for å kritisere Gud velger vi å bøye oss for at Gud handler og tenker slik han gjør.
OPKL 513
Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren
