BEKREFTELSE
Og hun fortsetter: «Da jeg fylte 70 år, arrangerte barnebarnet mitt et overraskelsesselskap. Det kom mellom tre og fire hundre mennesker. Vanligvis liker jeg ikke store selskaper, men denne gangen følte jeg det ikke sånn.
Det var en utrolig nærhet i det selskapet, og jeg kjente meg så ekstra glad. Det var så mye kjærlighet i den store hallen. Folk som aldri hadde sett hverandre før, hilste på hverandre og sa: «Å ja, jeg kjenner deg.»
Alle var glade og lykkelige. Og plutselig gikk det opp for meg at jeg hadde sett på meg selv som en vanlig grå mus, men at alle disse menneskene ikke så på meg på den måten. Det var en vidunderlig bekreftelse av noe veldig positivt.»
En slik opplevelse blir kanskje ikke sett på som en stor verdi til vanlig, men jeg tror den er viktig likevel: bekreftelse – det å få stadfestet noe.
Her fikk en berømt forfatterinne bekreftet at hun er noe og betyr noe, at mange er glad i henne, og at mange fant hverandre som nye venner fordi de hadde én ting felles: kjærligheten til henne.
Slike bekreftelser betyr mye. For enhver kan bli engstelig. Alle kan fra tid til annen kjenne seg ensomme, unyttige og mindreverdige. Da er en bekreftelse i en eller annen form av stor verdi.
I Ruts bok i Bibelen står det: «I gamle dager var det skikk i Israel ved innløsning og bytte at den ene parten til stadfestelse av saken drog skoen av og gav den til den andre. Dette gjaldt som en bekreftelse i Israel.»
Her ser vi at Bibelen bruker ordene stadfestelse og bekreftelse om hverandre. I dette tilfellet skjedde det ved en symbolhandling, at en ga den ene skoen fra seg. Da ble en jo litt mer sårbar og hjelpeløs. På en måte hadde en gitt noe av seg selv.
Ofte driver vi med det som på moderne norsk kalles dobbeltkommunikasjon. Vi sier noe og mener noe annet.
Andre er kanskje ikke helt trygge på deg. Du kan ha vært på besøk hos noen, du sa ved avskjeden at du hadde hatt det så fint, og at det hadde vært så hyggelig. Men kanskje satt det igjen en tvil hos vertskapet likevel? En telefon eller et kort som bekrefter takken, gjør godt. Det hindrer usikkerheten. Bekreftelsen blir en stadfestelse.
Apostelen Paulus sa at «jeg bærer dere i mitt hjerte ... både ... når jeg forsvarer og stadfester evangeliet.» Han stadfestet, bekreftet evangeliet, han meislet det fast. Ja, Gud selv har en tjeneste med bekreftelse: «Jeg stadfester min tjeners ord og fullbyrder mine sendebuds råd,» sier han gjennom profeten.
Jeg bekrefter og stadfester Guds forsamling når jeg møter fram når det er møte. Jeg bekrefter mine venner ved å oppmuntre dem og si gode ord til dem. Jeg styrker min familie når jeg bekrefter dem.
Det er en god og umistelig verdi.
