VENTE
Vi kommer nærmest Gud når vi blir stille, går inn i det lille og venter på Gud.
Å vente – kan det være et ideal og en verdi? Alle har vi stått og ventet på en person vi hadde avtale med, og så dukker han ikke opp.
Eller vi kan med bekymring vente på et barn – har det skjedd noe forferdelig?
Et fransk ordtak sier underfundig: «Mens vi lar en person vente, vil han tenke på alle våre feil.»
Kan det virkelig være en positiv verdi å vente? Ja. Og da aner vi kanskje en verdi som er blitt borte for oss på veien: det å lære å vente på det gode, det å vente på Gud, at han skal gripe inn.
Ventetiden er ofte en læretid. Mens vi venter, kan vi bli ledet, utrustet, korrigert og belønnet.
En har sagt at bønnene våre ofte ligner på spøken som småbarn driver med: De ringer på døra, og så løper de. Vi banker ofte på Guds dør, og så skynder vi oss videre, uten å vente på svar.
Nå behøver ikke det å vente bety at vi sitter ned og er passive. Vi kan være virksomme i ventetiden. Vi kan fortsette å be i ventetiden. Å tålmodig vente på Gud og uten stans rope på Gud er ikke inkonsekvent.
Et gammelt ord for å vente er å bie. Også i ungdomssanger gjengis denne versjonen av bibelordet: «Bi på Herren, vær ved godt mot! Han vil alltid lede din fot. Be til Gud, din himmelske Far. Be frimodig, du skal få svar! – Bi på Herren, vær ved godt mot!»
«Å vente er den hardeste leksen i Guds lærebok,» er det sagt. Kanskje har du lengtet og ønsket og bedt i årevis, men når kommer svaret? Da bør du i hvert fall ikke låse deg til ett svar.
Luther har sagt om dem som venter på Herren: «De sier ikke hva hjelpen skal hete, de overlater til Gud å døpe og navngi den.» Den som venter tålmodig, kan oppleve at Gud gir langt ut over det vi kunne håpe og tro.
«Vente og tie, på Herren å bie,» har vært som et motto for mang en kjempe i Guds rike.
Profeten Mika sa: «Men jeg vil skue ut etter Herren, vente på min frelses Gud. Min Gud vil høre meg.»
Og i Jobs bok står det så trøsterikt: «Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham.»
Profeten Jeremia fikk den kanskje aller vanskeligste tjenesten av alle profetene. Hans erfaring var: «Det er godt at en er stille og venter på Herrens frelse.»
Han sa ikke at det var lett å vente, men det er godt og kan gjøre godt å måtte vente.
I en bibelsk salme står det: «Vær ved godt mot! La hjertene være sterke, alle dere som venter på Herren!»
Og i en nyere salme heter det: «Jeg venter tålmodig, tilfreds med min lodd, til engang hvert hvorfor får svar ...»
Alt kommer til den som forstår å vente.
