VEIRYDDING

VEIRYDDING

Det finnes en gammel historie, kanskje nærmest en legende, om en konge som organiserte et stort kappløp i riket sitt. Alle de unge mennene i kongeriket deltok.

Den som vant, skulle få en stor pose med gull, og målstreken var tydelig markert inne i borggården foran kongens palass. 

Løpet kom i gang, og løperne la i vei det beste de var god for. Mot slutten møtte de en uventet hindring. Midt i veien som førte til kongens palass, lå det en haug med steiner. 

Men alle sammen kom seg over haugen eller løp rundt den, og til slutt nådde de fram til borggården. 

Til slutt hadde alle løperne krysset målstreken, bortsett fra én. Kongen ville likevel ikke avslutte konkurransen og proklamere vinneren. Han ventet. 

Etter en stund kom den siste løperen alene inn gjennom porten. Han løftet en blødende hånd og sa: «Herre konge, jeg er lei meg for at jeg kommer så sent. Men Deres Majestet skal vite at på veien lå det en haug med steiner, og det tok meg en stund å få fjernet dem, og jeg skadet meg på hånden mens jeg holdt på.» 

Så løftet han den andre armen, og i den hånden holdt han en sekk. «Men, store konge, under haugen med steiner fant jeg denne posen, og den var full av gull.» 

Kongen sa: «Min sønn, du har vunnet løpet. Gullet er ditt. For den løper best som gjør veien tryggere for dem som følger etter.» 

Hva vet jeg? Kanskje det er fra denne legenden begrepet veirydder stammer. Noen tenker så uegennyttig at de går foran og rydder veien for dem som kommer etter. Noen har det som en jobb, andre gjør det frivillig. 

Jeg vet om en bok som heter Veiryddere. Den er en samling biografier om lekmannsforkynnere som ryddet veien for vekkelser i forskjellige lokalmiljøer. Den de da ryddet veien for, var Jesus selv, slik at han kunne få en enklere vei til å gå inn i hjertene på. 

Den fremste veirydderen var likevel døperen Johannes. Da han sto fram i det gamle jødeland på Jesu tid, var folk svært nysgjerrige på hvem han var. De holdt ham for noe stort, ja, noen trodde han var selveste Messias. 

Men selv svarte han: «Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Jesaja har sagt ... Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!» Johannes døperen drev med veirydding. 

Profeten Jesaja så fram til at veien en gang i fremtiden skulle ryddes for Messias: «Det skal være en ryddet vei,» sa han, «og den skal kalles den hellige vei. Ingen uren skal gå på den, men den hører hans folk til. Ingen veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill.» 

Veirydding – det er en verdi og en oppgave. En åndelig veirydder sørger for at kjennskapet til Gud og Bibelen når fram til barna og de unge, til folk som bare delvis kjenner veien til livet. 

Det kommer noen etter oss. Om vi kan gjøre veien lettere og tryggere for dem, har vi gjort en verdifullt gjerning.