VARSOMHET

På den andre siden av bordet satt en velkledd mann og forsynte seg av kjekspakken hennes! 

Men hun ville ikke lage noe bråk, så hun bøyde seg bare fram og tok en kjeks selv. Så gikk det et minutt eller to, og så hørte hun ny rasling. Han forsynte seg med enda en kjeks! 

Snart var pakken tom, men nå var damen så sint at hun fant det best ikke å si noe. 

Men tror du ikke at mannen var frekk nok til å brekke den siste kaken i to, skjøv den over til henne, spiste den andre halvdelen selv og gikk sin vei. Hun var flyende sint. 

Men litt etter skulle hun ta opp billetten sin, og da oppdaget hun at nede i vesken lå pakken med kjeks – uåpnet! Flau og sjokkert måtte hun innse at det var hun som hadde spist av mannens kjeks, og ikke motsatt! 

Historien viser hvordan vi kan gjøre tabber og ta feil. Vi dømmer andre, ja, blir sinte på andre. Men i virkeligheten kan andre ha grunn til å dømme oss, ja, rett og slett bli sinte på oss. 

I dag vil jeg peke på en viktig verdi: varsomhet i det å dømme andre. Det er klart vi skal vurdere og bedømme, i rett forstand være kritiske. Vi kan ikke ta alt for god fisk. 

Men vi har lett for å slippe løs en tretrinns rakett: Vi bedømmer – vi dømmer – og vi fordømmer. Den negative dommen og den vonde fordømmelsen kommer inn når vi blir preget av forakt og skadefryd og av stolthet på egne vegne. 

Da er vi smittet av en av denne verdens farlige sykdommer: dømmesyken. 

I et gammelt vers heter det: 

Døm, du stolte, aldri den som snublet, med forakt!
Du har ikke veiet byrden som ble på hans skuldre lagt.
Du har ikke talt de kamper som han i det stille stred.
Du vet ikke hva han under bot og lengsler led! 

Er det ikke på sin plass med stor varsomhet overfor den som snublet? 

Bibelen sier: «Derfor bør vi ikke lenger dømme hverandre. Fell heller den dom at ingen må legge noen anstøtsstein eller felle for sin bror.» Det siste er også et poeng: 

Vi kan lett legge ut snublesteiner for hverandre. I utspekulert ondskap kan vi sette opp en felle så andre tråkker feil eller dummer seg ut. Så kan skadefryden bli desto større når den andre spreller i garnet. 

Derfor skal vi passe på å dømme oss selv før vi dømmer andre. Vi dømmer ofte om personer og ting – ikke ut fra hvordan de er, men hvordan vi selv er. Og vi dømmer som regel galt hvis vi ikke føler og tenker rett i forhold til den andre. 

For når vi dømmer andre, ligger det i denne bedømmingen alltid en viss overvurdering av oss selv. 

Jeg trenger selv en mild dommer på den store dagen. Så gjelder det å være varsom og mild i min dom mot andre på de små dagene. 

Så ikke døm en annen fordi han spiser av kjeksene dine. 

Kanskje det egentlig er du som spiser kjeksene hans.