UNDERORDNING
Slike holdninger må avvises, for de truer friheten og likestillingen, blir det sagt.
Men er nå det så sikkert at underordning er så forferdelig? Kan det tvert imot være en verdi vi ikke må miste?
Bibelen sier til ektefeller at de skal underordne seg under hverandre. De skal ikke overordne seg over hverandre, de skal heller ikke undertrykke hverandre. De skal underordne seg under hverandre.
Det betyr: Løfte hverandre opp og frem. Gi hverandre heder, ros og ære, styrket selvtillit og handlefrihet.
Undertrykker jeg et menneske, da krever jeg noe, jeg fratar et menneske frihet og verdighet.
Men underordner jeg meg et annet menneske, viser jeg kjærlighet og respekt, jeg gjør meg til en tjener og hjelper.
Det handler ikke direkte om roller og funksjoner, om oppvaskbenk og husarbeid, yrkeskarriere og slike ting. Det handler om holdninger.
Underordner jeg meg under min ektefelle, da løfter jeg henne eller ham opp og fram i kjærlighet, glede og stolthet.
Men, sier noen, det står: «Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn som under Herren.»
Ja, men det står også: «Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den.»
Kristus er forbildet for hvordan mennene skal elske sine hustruer. Og han elsket ved å gi seg selv. Kan det tenkes noen større underordning enn å gi seg selv for en annen?
Derfor innledes dette avsnittet i Bibelen med ordene: «Underordne dere under hverandre i Kristi frykt.» Det primære er altså det gjensidige.
Det er ikke lett å praktisere for noen av oss, verken mann eller kone. Men lærer vi oss frivillig en underordnende holdning, så vil vi slutte å snakke nedsettende til hverandre.
Da får vi en ydmyk og tjenestevillig innstilling, som gjør seg så godt i alle forhold mellom mennesker. For den kristne holdningen er å gi seg selv for brødre og søstre, for ektefelle og barn og for fellesskapet i det store og hele, fordi vi først har lært oss til å underordne oss Kristus.
Det ligger ingen undertrykking i Bibelens oppmuntringer. Tvert imot. I en kultur der kvinnene var satt utenfor, kom kristendommen inn og sa: Løft kvinnene opp og fram! Underordne dere under dem. Elsk dem. Gi dere selv for dem. La dem få ta avgjørelser. La dem få frihet og rom til sitt eget liv.
Og da de kristne kvinnene fikk oppleve å bli elsket fram til en slik frigjøring, svarte de med samme innstilling: underordning, ydmykhet, tjenestevillighet. De løftet sine menn fram på tilsvarende måte. Ordet om underordning er i virkeligheten uttrykk for den beste likestilling og den gode frihet. For den bygger på kjærlighet og respekt.
Ute underordner vi oss lovene og sjefene. En kristen, gjensidig underordning i hjemmet legger grunnlaget for dette i samfunnet.
