Foran slaget

Foran slaget

En gruppe soldater trengte seg sammen i et lite rom. Det hendte under 2. verdenskrig. De skulle ut i et slag neste dag. Tankene vendte seg i retning alvorlige spørsmål, for de var spent på hva som ville skje.

Noen av dem kom forsiktig inn på spørsmålet om døden. Hva skjer egentlig etter at vi dør? Noen enkle slagord ble kastet ut, men ingen syntes å være helt fornøyd. 

Så en av karene foreslo at de kunne invitere feltpresten og spørre hva han tenkte. 

Feltpresten satte seg ned sammen med gruppen og begynte å legge ut om døden og livet etterpå. 

«Vel, karer, det er sånn at vi har to muligheter etter døden – himmel eller helvete. Så hvis dere vil vite hvor dere havner, skal jeg gjerne gi dere en eksamensprøve, og resultatet av den gir dere svaret.» 

«Ja vel, prest,» svarte de. 

De unge mennene i militær uniform fikk papir og blyant, og dermed var prøven i gang. 

Presten ba dem tegne opp ti ruter på arket. Hvert spørsmål ville telle ti poeng. 

Spørsmål nummer en var: «Har du alltid elsket Gud over alt annet og ikke satt noe annet foran ham?» 

Presten ba dem gi poeng på en skala fra en til ti. Gjennomsnitt skulle være fem, ikke så bra kunne være to eller tre, bra ville være sju eller åtte, utmerket skulle bli åtte eller ni. 

Det andre spørsmålet lød: «Har du noen gang misbrukt Guds navn eller fleipet med det?» 

Tredje spørsmålet handlet om å bruke søndagen rett, og slik gikk presten gjennom alle de ti budene. 

Da han var ferdig, så han på mennene og sa: «Regn sammen poengene.» 

Mennene hvisket litt seg imellom. Én syntes han kom ganske greit ut av det, for han fikk over 75, og han husket fra skoletiden at en slik poengsum som regel var tilstrekkelig for å bestå en prøve. Andre sukket litt over sine lave tall, mens andre igjen syntes de hadde gjort det riktig godt når de lå omkring 80. 

Endelig kom en kar med spørsmålet alle tenkte på: «Si oss, prest, hva er poengsummen for å bestå denne testen?» 

Presten lot det være stille litt, og så sa han: «Ett hundre poeng.» 

Soldatene ristet på hodet. Hva var vitsen med å prøve overhodet, for ingen kan vel være fullkomne? Det tenkte kanskje for seg selv at de alle var dømt til å gå fortapt. 

Men nå smilte feltpresten. Han sa: «Jeg har en god nyhet. Det var en gang en mann som vandret rundt på denne jorden, og han tok prøven. Han skåret hundre poeng. Han heter Jesus. Han har en gave til dere. Resultatet hans er fullkomment. Den fullkomne rettferdigheten han har, gir full uttelling og hundre poeng, som dere får del i, hvis dere bare tar imot det i tro.» 

Deretter leste feltpresten fra Romerbrevets 8. kapittel: «Derfor er det ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» 

Det ble stille blant de krigstrette soldatene. Et lys av kjærlighet og fred kom inn blant den lille kretsen av usikre unge. 

De hadde fått se noe om behovet for frelse, og enhver tenkte sitt hvordan de sto overfor den gode nyheten. 

OPM167