SANGEN
Der sto en kvinne og ventet på ham. Hun var både blind, døv og stum. Gjennom en som fulgte henne, spurte hun om Bill Mann ville synge den siste sangen i konserten en gang til bare for henne.
«Ja, det vil jeg,» svarte sangeren. Hun stilte seg ti centimeter fra ansiktet hans, la fingrene sine på leppene hans og den andre hånden på halsen hans, og så sang han bare for Helen Keller: «Were You There When They Crucified My Lord?» – «var du der da de korsfestet min Herre?»
Da han hadde sunget ferdig, rant det en tåre over ansiktet til Helen Keller, og hun mumlet noe som følgesvennen tolket: «Ja, jeg var der.»
Både blind, døv og stum? Er ikke det for mye å bære for et menneske? Jo, hun fikk en hard skjebne, Helen Keller, da hun som 19 måneder gammel baby mistet både syn, hørsel og taleevne etter en sykdom.
Men Helen fikk kyndig hjelp, fikk skolegang og tok til og med studenteksamen.
Hun skrev sin egen bok, hun satte stor pris på sang og musikk, og hun lærte en hel generasjon noe om Guds kjærlighet på tross av et tungt handikap.
Dette glimtet av den døvblinde som satte så pris på sang, bruker jeg som et utgangspunkt for å si litt om hvor verdifull sangen er.
Vi må ta vare på det å synge. For her er en umistelig verdi. Bjørnstjerne Bjørnson skrev: «Sangen har lysning, og derfor den gyder over dit arbeid forklarelsens skin.»
Tidligere hadde han skrevet: «Syng, når du alene går, syng, når fler' skal sammen bindes.»
Det er ikke minst Bibelen som har sagt mye fint om det å synge. Apostelen Paulus skriver: «La Kristi ord få rikelig plass hos dere, så dere med visdom kan lære og rettlede hverandre, med salmer, hymner og åndelige sanger; syng for Gud av et takknemlig hjerte.»
Her nevner han et helt spekter av ulike sangkategorier. Dermed er ikke spørsmålet om du har en storartet stemme, men om du har en sang å synge.
Mange vil gjerne hjelpe barna til å lære de gode, gamle barnesangene.
Tusener strømmer til konserter med tittelen «Minns du sången?»
Ja, de riktig musikalske finner en sang overalt, som én sa: «Hvilken fredelig verden dette kunne ha blitt hvis den ville synge i kor med alle de fredelige og gode lydene en sommerkveld i skogen.»
Det er mulig å se alt det vakre i naturen som en lovsang til vår Gud, som har skapt oss og gitt oss livet, ja, som også har gitt et håp som varer ut over dette livet.
Da Jesusbarnet ble født i Betlehem, fikk sauehyrdene høre et glimt av den evige lovsangen.
I himmelen blir lovsangen fullkommen. Vi leser ikke om at noen synger solo der. I evigheten skal vi bli overveldet av mektige kor fra store skarer.
Derfor er det godt å øve seg i å synge allerede her. For «sangen har lysning», både for en Helen Keller og for enhver annen.
