PRIORITERING
Mens de vinner høyde, skjønner de at vinden kommer til å føre dem ut over havet. De ser hjemlandet forsvinne bak horisonten, og de begynner å lure på hvor lenge ballongen vil holde seg oppe.
Etter som timene går og de merker at de kommer nærmere havoverflaten, blir mennene enige om at de må kaste over bord noe av vekten, for de har ikke lenger mulighet til å varme opp luften i ballongen. Dermed kaster de sko, ytterklær, ja, de nøler med å kaste fra seg våpnene, men gjør det likevel, og de bekymrede ballongfarerne merker at ballongen stiger. Men bare for en stund.
Snart er de kommet farlig nær bølgene igjen, og dermed kaster de all maten. Bedre å komme seg i høyden sultne enn å drukne med full mage!
Men ulykkeligvis er også dette bare en midlertidig løsning, og farkosten truer igjen med å havne i sjøen. En av mennene får en idé: De kan knytte knuter på de repene som holder kurven de sitter i, og så kan de sitte på disse knutene.
Da kan de skjære av kurven under seg. Idet de så kvitter seg med det som de har stått på, og kurven faller i sjøen, stiger ballongen igjen. Ikke ett minutt for tidlig – og nå får de plutselig øye på land.
Ikke langt unna en øy treffer ballongen bølgene. De fem hopper i vannet og svømmer mot fast grunn.
De lever og er berget fordi de var i stand til å se forskjellen mellom hva som virkelig trengtes, og hva de kunne unnvære. Det som de regnet som nødvendig, og som de tenkte de ikke kunne klare seg uten, var nettopp slike ting som tynget dem ned på ferden, og som nesten kostet dem livet.
Det ligger en moral i denne fortellingen, og det glimter fram en verdi vi ikke må miste. Prioritering: evnen til å sette det viktigste først og innse at det nest viktigste kan bli en fiende av det aller viktigste.
Selv synes jeg det er viktig stadig å minne meg om spørsmålet: Hva er egentlig viktig? Hva teller i det lange løp? Hva kan jeg gjøre som setter varige spor? Hvordan kan jeg virkelig tenke langsiktig?
Her er et godt motto: «Utsett alltid til i morgen det du ikke burde gjøre i det hele tatt.» Bibelen sier: «Så la oss derfor … legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss …»
Profeten Jesaja bar fram dette budskapet på vegne av Gud: «En vind skal løfte dem opp alle sammen, et vindpust skal feie dem bort. Men den som tar sin tilflukt til meg, han skal arve landet og ta mitt hellige berg i eie.»
Så det er noe med den ballongen og ferden gjennom livet. Det er én ting som blir viktig i lengden: Det er å berge seg inn på den faste grunnen – arve Guds rike og ta hans hellige fjell i eie.
Det kaller jeg prioritering, en verdi vi ikke må miste.
