Be om fred for Jerusalem

Byen Jerusalem omtales minst 770 ganger i Bibelen. Få navn eller begreper dukker opp så ofte. I noen tilfeller handler det om det himmelske Jerusalem eller det nye Jerusalem.

Men når Bibelen ikke selv antyder at navnet er brukt billedlig, må vi forstå det konkret om et historisk sted i Midtøsten – en by som antakelig er 5000 år gammel. Med rette hevder jødene at den har vært deres egentlige hovedstad i 3000 år. 

Da kong David i en av salmene sine ba om forbønn for denne byen, må vi derfor forstå det konkret: «Be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg! Må det råde fred innenfor dine murer, ro i dine saler! For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i deg!» 


En rekke stormakter har prøvd å erobre Jerusalem: Assyrerne, babylonerne, perserne og romerne. I perioden før og etter Kristi fødsel var det mye uro omkring denne byen. Jødene gjorde oppstand for å ha den for seg selv. Det toppet seg i år 70, da det mektige romerriket ødela byen fullstendig og jaget alle jøder bort. Fra den tid kom jødene i det som kalles diasporaen, de var fremmede og til dels forfulgt der de kom. Men de klarte det utrolige: å bevare sin identitet som folk helt frem til våre dager. 

Fra år 667 overtok muslimene Jerusalem, og de styrte til den ble et britisk mandatområde i 1917. Et sørgelig mellomspill er korstogene i perioden 1099–1187, da såkalte kristne fyrster og konger ville prøve å gjenerobre de hellige stedene. 

Delvis fra 1948 og fullstendig fra 1967 har jødene igjen styrt Jerusalem, der de har gitt frihet og rettigheter til alle, også til de arabere som godkjenner byen som Israels hovedstad. 

Navnet Jerusalem betyr Fredens by. Men det er få byer som har opplevd så mye ufred. «Alle» har sterke meninger om Jerusalem og det moderne Israel. Hvem klarer å skrive om Jerusalem og samtidig være politisk nøytral? 

Uansett hva vi mener om de brennbare spørsmålene, skal kristne være med i bønnen om fred for Jerusalem, den konkrete byen i Midtøsten. 

Mange kan ikke se noen politisk løsning. Men vi tror i likhet med jødene at Messias vil skape den varige freden når han kommer. Han tar seg av hjertene og holdningene. Derfor er bønnen om fred for Jerusalem en bønn om at Herren selv må gripe inn. 

Bibelen lover å velsigne dem som velsigner jødene, som elsker Jerusalem og ber om fred innen dens murer. 

Et viktig ord i denne sammenheng er det som ble forkynt allerede for Abraham i gammel tid: «Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.» 

Det er noe merkelig her, som vi ser også i dag. De som velsigner Jerusalem og jødene, vinner selv velsignelse. 

De som hater dette folket, lever ofte i en jammerdal av hat og fattigdom. 

Dette er også i samsvar med ordene i Bibelen. For profeten Sakarja spådde nettopp om at byen Jerusalem setter et skille mellom folkene. Og de som prøver å ødelegge denne byen, blir selv skadet. 

Profeten skrev for over 2500 år siden: «Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det.» 

Selv ønsker jeg ikke være med når alle jordens folk en dag skal samle seg mot Jerusalem. Jeg vil heller følge oppfordringen vi leste i salmen: 

«Be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg! Må det råde fred innenfor dine murer, ro i dine saler! For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i deg!»

OPM103
'