NÅDE
Følgelig ble fem pund lagt i en konvolutt, sammen med en lapp. «Mer følger,» sto det på den.
I løpet av noen få dager fikk pastoren et nytt brev. Samme innhold: En fem pund seddel og en lapp: «Mer følger.»
Før alle pengene var mottatt, var pastoren blitt svært så kjent med de to ordene «Mer følger».
Slik er det også med den edle verdien vi vil ta fram i dag: nåde. Nåde er at Gud gir gratis, og igjen og igjen, gode gaver til dem som ikke har fortjent dem.
Enhver velsignelse fra Gud sendes ut med det samme budskapet: «Mer følger.»
«Jeg tilgir deg syndene dine, og mer følger.
– Jeg dømmer deg som rettferdig på grunn av Kristi rettferdighet, og mer følger.
– Jeg adopterer deg inn i min familie, og mer følger.
– Jeg oppdrar deg gjennom livet så du blir mer egnet for himmelen, og mer følger.
– Jeg gir deg nåde over nåde, og mer følger.
– Jeg har hjulpet deg helt fram til en høy alder, og mer følger.
– Jeg skal følge deg gjennom dødens stund, og mer følger.»
Noen liker ikke godhet uten betingelser, for de mener at da blir folk bortskjemt.
Men slik tenkte ikke Jesus. Han fortalte om en opprørsk gutt som stakk hjemmefra med halve farsarven og sløste bort alt sammen. Da gutten endelig kom hjem, var faren ikke redd for å gi sønnen et kyss i stedet for en kalddusj, en fest i stedet for en skjennepreken.
Jesus brakte inn i fortellingen den eldste sønnen, som kom med de innvendingene som vi så lett kommer med. Han var sint på at det overhodet skulle holdes en fest. Han likte ikke at faren slappet av på de moralske kravene og blåste i at en gutt hadde brutt alle bud.
Men Jesus lot faren si: «Ikke snakk slik. Nå leker vi ikke snille gutter og slemme gutter. Saken er at broren din var død, men nå er han levende igjen. Vi snakker ikke om nøye regnskap med detaljene, det dreier seg om oppstandelse til et helt nytt liv.»
Det er dette nåde dreier seg om – når alt er tapt, å få alt tilbake. Eller som det står i sangen:
«Dyp av nåde – gledesbud:
Jesus står for meg hos Gud.
Han har sonet i mitt sted,
Gud er evig kjærlighet!»
Verdien nåde sier to ting: At vi som mennesker egentlig er hjelpeløse, åndelig sett. Og at Gud er helt grenseløs i sin barmhjertighet.
Én sa det slik: «Jeg vet ikke hva jeg burde være; jeg er ikke hva jeg ønsker å være; men av Guds nåde er jeg det jeg er.»
Og Henrik Ibsen lot en skikkelse si: «Hvad har jeg syndige skabhals gjort, at jeg blev saa rigt benådet?»
Hvordan kan et menneske komme i et rett forhold til Gud? Det er ved å gripe Guds benådning, ta et tillitsfullt tak i Guds nåde.
Frelsen er en gave. Vi er som tranghalsede flasker som er satt under en stor Niagarafoss av nåde.
Du kan aldri skryte av en gave.
Du kan bare være takknemlig og ta imot.
